Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 4552
KA_05_1_5106 / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Orkideen rødflangre vokser på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Karakterart for mange av våre kalkskoger. Her er den fotografert i Storveltlia naturreservat som innehar en meget spesiell variant av kalkgranskog med rødflangre og reinrose i feltsjiktet. Utformingen med gran som dominerende treslag er unik i nordisk sammenheng, og er bare kjent fra Masugnsbyen i svensk Lappland.
_SRE7709 / Syringa vulgaris / Syrin
Syrin som på bildet skygger ut artsrike strandberg med flere rødlistede lavarter. Syrin er en innført art, vanlig hageplante, som kan naturalisere seg og føre til negativ virkning på naturlig flora, også i naturreservater som på bildet.
KA_220405_26 / Viscum album / Misteltein
Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.
KA_220709_2 / Campanula rotundifolia / Blåklokke
Galium verum / Gulmaure
Moutmarka er et variert og rikt kulturlandskap syd på Tjøme i Færder nasjonalpark. Her har det vært lagt ned et enormt arbeid i å restaurere det gamle kulturlandskapet som i mange år var under sterk gjengroing. Skjellsand i grunnen gir også et godt grunnlag for en rekke krevende karplanter. Bildet viser sommerblomstringen med mye blåklokker og gulmaure.
BB 15 0392 / Pastinaca sativa / Pastinakk
Pastinaca sativa hortensis / Hagepastinakk
Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.
SIG_4165 / Valeriana officinalis / Legevendelrot
Legevendelrot vokser i nokså til meget tørr grasmark, ofte på grunnlende og oftest på noe baserik grunn. Legevendelrot er en gammel kulturplante og sannsynligvis innført i Norge, men godt før 1800 (kanskje middelalderplante). Den er knyttet til eldre kultursteder, ofte tidligere klosterplasser og tidligere kirkegods.
BB_20160824_0019 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Blomstrende individer av den fremmede planten kanadagullris inntil arealer der det har skjedd gravearbeider og der det har stått mer kanadaullris. Forflytning av masser medfører ofte spredning av fremmede planter til nye steder, via frø og plantedeler. I tillegg er det stor fare for at blottlagt mark kan bli invadert av kanadagullris og andre fremmede planter som frør seg inn fra inntilliggende arealer. Kanadagullris er en meterhøy kurvplante med kraftig gule blomster, som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Planten spres effektivt med vinden, og danner ofte tette forekomster som skygger for andre planter. Samtidig skiller den ut veksthemmende stoffer fra rota, som hindrer andre planter å vokse der. Resultatet medfører at kanadagullris ofte danner monokulturer, som konkurerer ut annen vegetasjon. Kanadagullris blir bekjempet med luking og slått, samt fjerning av blomst- og frøstander. Kanadagullris produserer pollen som kan medføre allergireaksjoner.
KA_150709_50 / Dactylorhiza incarnata cruenta / Blodmarihand
Blodmarihand er vanligst i fjellskogen på kalkrike myrer. Den kan også finnes på fuktige beiteenger, slåtteenger og skogsenger og strandenger. Den er kjent fra Karlsøya i Troms i nord og ned til Østfold og Vestfold i sør, men er vanligst i Midt-Norge.
KA_090622_1350 / Neottia nidus-avis / Fuglereir
Fuglereir er en orkide uten klorofyll som vokser saprofyttisk på kalkrik jord i skog. Den skaffer næring fra mycorrhizasopp.
KA_08_1_0741 / Dicranum tauricum / Barksigd
Barksigd er en sigdmose som vokser på trær, både dødt og levende materiale. Den har den egenskapen at tuppene brekker lett av ved berøring. Sigdmosene kan være vanskelig å bestemme i felt.
KA_120614_2595 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. Etterbeite er også vanlig på en del slåttemarker, men her har beite overtatt som gjeldende skjøtsel de siste årene.
KA_100630_5151 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle
Kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er nær ved å dø ut i Norge. Den vanligste varianten har purpurrøde blomster, men det finnes også en gul variant som vokser i Horten kommune.
BB_20200716_0132 / Dryopteris cristata / Vasstelg
Vasstelg er en sjelden bregne som vokser i rik sumpskog eller næringsrike vannkanter i lavlandet. Arten er i tilbakegang. Her vokser den i kanten av en takrørsump.
BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.
BB 15 0142 / Bombus distinguendus / Kløverhumle
Trifolium pratense / Rødkløver
Kløverhumle hann søker etter nektar på rødkløver. Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene og ytterligere fem svarte bånd på bakkroppen. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver. Kilde: Artsdatabanken
KA_160912_12 / Avena sativa / Havre
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også gi hyppigere episoder med styrtregn. DEt kan få store konsekvenser for landets matvareproduksjons, slik som her i Røyken hvor styrtregn har lagt store mengder med havre flatt.
KA_220608_25 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans
Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.
BB_20170908_0033 / Tilia cordata / Lind
Kartlegging av sopp i kalklindedeskog. Kalklindeskog er en av våre mest artsrike og truede naturtyper. Naturtypen er i Norge begrenset til Oslofjordregionen. Mange truede marklevende sopparter lever i mycorrhiza (samliv) med de gamle lindetrærne. Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på naturtypen, da både miljøet og mange arter som er knyttet til miljøet finnes svært få andre steder. Bildet viser to svært gamle linder.
KA_06_1_0850 / Centaurium pulchellum / Dverggylden
Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.
KA_220608_31 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand
Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.