Søkeresultat

Antall bilder funnet: 4401

BB 10 0249 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

bb592 / Cephalanthera rubra / Rød skogfrue

Rød skogfrue (Cephalanthera rubra) er en av våre største og vakreste orkideer. Den er svært sjelden og vokser i tørr halvåpen kalkfuruskog.

KA_150513_43 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Lind kan bli svært gammel. Bildet viser lindestammer som strekker seg opp mot himmelen og lyset.

BB 06 0179 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis <br /> Phragmites australis / Takrør

BB 06 0179 / Panurus biarmicus / Skjeggmeis
Phragmites australis / Takrør

Skjeggmeis hann med karakteristik lang stjert, svart kinnskjegg, grått hode og brune fargetoner. Til tross for hannens kinnskjegg er den godt kamuflert. Skjeggmeis er en av våre sjeldneste og mest karakteristiske hekkefugler. Den er knyttet til store takrørskoger, der den livnærer seg av frø av takrør.

BB_20160101_0320 / Picea abies / Gran

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

SIG_4544 / Epipogium aphyllum / Huldreblom

Huldreblomst er en sjelden orkidé som først og fremst lever i gamle, moserike og fuktige granskoger på kalkrik grunn. Planten har ikke klorofyll, men lever av nedbrutte plantedeler og er helt avhenig av sopprot (mycorrhiza). Planten lever et underjordisk liv og viser seg bare når den blomstrer, noe som ikke skjer hvert år.

BB_20180210_0074 / Picea abies / Gran

Snøvær og kraftig vind på hyttetur.

KA_100810_4842 / Phedimus spurius / Gravbergknapp

Fremmede arter er e stor trussel for mange av våre verneområder. I Indre Oslofjord er gravbergknapp en av de plantene som er mest aggressiv til å spre seg, og den danner tette tepper der den etablerer seg.

BB 12 0386 / Epipogium aphyllum / Huldreblom

BB_20180527_0039 / Tilia cordata / Lind

Bladene til treslaget lind har hjerteformet bladform. Like etter at de har sprunget ut på forsommeren har de lysgrønn farge.

BB_20191202_0598 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191202_0598 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn

Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.

BB_20200801_0769 / Glaucium flavum / Gul hornvalmue

Gul hornvalmue er en to til flerårig urt med gule blomster og lang, hornaktig kapsel. Planten vokser på åpen sand og grus noen få steder langs kysten i Sørøst-Norge. Gul hornvalmue er forsvunnet fra mange av sine tidligere kjente forekomster og er totalfredet i Norge. Bildet viser nærbilde av blomst og kapsel av gul hornvalmue.

SIR_5418 / Listera ovata / Stortveblad

Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

BB 09 0221 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0221 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

SIG_3959 / Neottia nidus-avis / Fuglereir

Fuglereir er en saprofyttisk orkidé som vokser i baserike områder og lite påvirket skog med god moldjord, lågurt- og høgstaudetyper, mest med edellauvtrær og gran.

BB 05 0212 / Rosa dumalis / Kjøttnype <br /> Tettigonia viridissima / Grønn løvgresshoppe

BB 05 0212 / Rosa dumalis / Kjøttnype
Tettigonia viridissima / Grønn løvgresshoppe

Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima) er vår største gresshoppeart. Her sitter den i en nypebusk. På grunn av sin størrelse og de lange vingene lar denne arten seg vanskelig forveksle med andre norske arter. Hannens lokkesang er meget kraftig og kan høres på mer enn 100 meters avstand.

SR0_7179 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.

SR0_2886 / Helianthemum nummularium / Solrose

Solrose er en flerårig opptil 30 cm høy dvergbusk. Blomstene er gule, 12–20 mm, og i kvaster med opptil 12. Arten vokser på tørre, steinete steder, ofte på kalkrik grunn. Solrose er utbredt i Europa og Vest-Asia, og går langt nord i Sverige. Så langt er det bare funnet noen få og små forekomster av arten lengst syd i Norge, ved Jeløya i Moss og Asmaløy på Hvaler.

BB 15 0231 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Cirsium palustre / Myrtistel <br /> Misumena vatia

BB 15 0231 / Bombus pratorum / Markhumle
Cirsium palustre / Myrtistel
Misumena vatia

Kamelonedderkopp hunn som har fanget et markhumle. Kamelonedderkopp er en vanlig og utbredt krabbeedderkopp i Norge. Den har fått navnet sitt fordi den har evne til å skifte farge etter omgivelsene, fra gul til hvit. Som voksne er hunnen 1 cm lang, mens hannen er opptil 0,5 cm lang. Hannen er mer kontrastrikt farget i gult og mørk brunsvart. Kamelonedderkopp har en kompakt todelt kropp, der forkroppen er bred og flat sett ovenfra og «overlapper» hverandre med bakkroppen. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Som hos alle andre krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken m.fl.

BB 12 0266 / Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0266 / Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter apollosommerfuglen på rødknapp.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 20529 bilder i databasen.