Utsikt over Farris

Vei som fører frem til et gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer.

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter. I forgrunnen av bildet kan man se groper etter strandmaurløve, sm lager en fangstgrop i løs sand. I bunnen sitter larve og fanger dyr som faller nedi, som regel maur. Larven har kraftige kjever. Strandmaurløv er meget sjelden i Norge. Den finnes bare på havstrender på noen få lokaliteter på Østlandet.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

Junkerdalsura naturreservat i Saltdal kommune i Nordland fylke er en meget kjent lokalitet med stort innslag av rike vegetasjonstyper som bl.a. ulike utforminger av kalkskog. Junkerdalen har en av Norges største forekomster av kalkbjørkeskog og utgjør en av Norges mest kjente plantelokaliteter. Området har stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter. Her er bildet fra et parti med gammel, tørr og skrinn kalkfuruskog.

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

Granplantsje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Gammel, grov furu i bjørkeskog med store mengder ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

Skogen rundt Minneskleiv er svært gammel og Norges eldste og levende grantre er funnet i nettopp dette området. Grantreet som blir kalt "Minneskleiva" ble i 2003 målt til å være 479 år gammelt. Sør for Gamlevolltjønnan er det i tillegg registrert to graner på 456 år og 407 år (2003). Dette er henholdsvis 7. og 15. eldste registrerte. Over i Sigdal står det en stubbe som har 507 årringer, men dette treet ble hogd vinteren 1997-1998.

Mildvær har smelter snøen på de snøtunge granene.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Urskogsnær furuskogsmiljø med store mengder død ved i Øvre Pasvik. Dette er viktige miljøer for mange truede arter av vedlevende sopp.

Vei som fører frem til gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også preges av.

Snøvær på hyttetur.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei, fukteng og strandberg med brakkvannsdam/litoralbasseng på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.