Søkeresultat

Antall bilder funnet: 312

bb001 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furuskog med død ved (læger), der trærne har grovkornet sprekkebark.

bb035 / Pinus sylvestris / Furu

Biologer på leting etter vedlevende sopp. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb017 / Picea abies / Gran

Barn leker i gammel naturskog, med død liggende ved (læger) i alle stadier av nedbrytning.

BB 06 0058 / Gavia stellata / Smålom <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 06 0058 / Gavia stellata / Smålom
Pinus sylvestris / Furu

Voksen smålom med unger. Smålom er vår vanligste lomart. Den hekker i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.

KA_150708_26 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

bb039 / Pinus sylvestris / Furu

Død kvist på gammel furu er voksested for den sjeldne laven trollsotbeger, Cyphelium karelicum.

bb032 / Gloeophyllum protractum / Langkjuke <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb032 / Gloeophyllum protractum / Langkjuke
Pinus sylvestris / Furu

Grov liggende død furustamme (læger) med den kravstore soppen langkjuke (Gloeophyllum protractum) i gammel furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

BB 15 0334 / Picea sitchensis / Sitkagran

Skrinn kystlynghei som i tiden grad er gjengrodd, men der sitkagran er i spredning.

KA_100514_2623 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.

bb015 / Pinus sylvestris / Furu

Store og gamle furuer.

bb033 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med liggende døde furustammer i urskogpreget furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb522 / Pinus sylvestris / Furu

Trillemarka er en av de største sammenhengende naturskogene i Sør-Skandinavia. Dette er en av få områder der vi har bevart et helhetlig og intakt økosystem med en har en mosaikk av ulike skogmiljøer, vann, myrer og fjell.

bb011 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med store mengder liggende døde furustammer (læger) i naturskog.

KA_120918_3956 / Abies concolor / Koloradoedelgran

Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.

KA_131008_4500 / Larix kaempferi / Japanlerk

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.

KA_120918_3958 / Abies concolor / Koloradoedelgran

Mange gamle kulturmarker har de siste tiårene blitt tilplantet med gran. Bildet viser et gammelt beite i Sirdal som er plantet til med et fremmed treslag. Trolig er det koloradoedelgran.

KA_120618_2136 / Picea sitchensis / Sitkagran

Utplanting av fremmede treslag har vært en viktig strategi for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Bildet viser tydelig hvordan ulike treslag har vært plantet i en liside i Vest-Agder. Trolig er det blågran (Picea pungens) som er plantet ut midt i bildet.