Søkeresultat

Antall bilder funnet: 312

KA_111104_4262 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

bb156 / Picea abies / Gran

Skiløper på tur i fjellskog med snødekte graner.

bb020 / Pinus sylvestris / Furu

Brent høystubbe av furu i røsslyngfuruskog.

BB 05 0205 / Ovis aries / Sau <br /> Picea abies / Gran

BB 05 0205 / Ovis aries / Sau
Picea abies / Gran

Sauer i setermiljø.

KA_111104_4266 / Picea sitchensis / Sitkagran

bb026 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furustamme grovkornet sprekkebark og "nøkkelhull".

KA_111104_4272 / Picea sitchensis / Sitkagran

Granplantefelt på Vågsøy, ytterst i Nordfjord. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.

BB 15 0337 / Picea sitchensis / Sitkagran

Liten søplefylling med bildekk i kystlynhei, som er forfall og tidlig gjengroing. Det tar svært lang tid før dette er brutt ned i naturen.

KA_150708_33 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus mugo / Alpefuru

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru

Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.

bb775 / Asio otus / Hornugle <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb775 / Asio otus / Hornugle
Pinus sylvestris / Furu

Hornugle er en middels stor og ganske slank ugle. Den hekker i skog i tilknytning til åpen terreng, gjerne i tilknytning til jordbrukslandskapet. I Norge er arten en trekkfugl, som drar sydover i Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i Norge.

BB 05 0242 / Epipactis atrorubens / Rødflangre <br /> Juniperus communis / Einer <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB 05 0242 / Epipactis atrorubens / Rødflangre
Juniperus communis / Einer
Pinus sylvestris / Furu

Tørr artsrik kalkfuruskog med bl.a. rødflangre (Epipactis atrorubens).

bb004 / Pinus sylvestris / Furu

Biolog som undersøker urskogpreget furuskog med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær. Dette er en røsslyngfuruskog.

bb034 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med liggende død furustamme og gammelt tre i urskogpreget, fjellnær furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

BB 14 0352 / Picea glauca / Hvitgran

Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken

BB 05 0040 / Picea abies / Gran

Fjellgranskog i vinterskrud.

BB_20250201_0002 / Pseudotsuga menziesii / Douglasgran

Douglasgran er et varmekjært bartre som er vanlig i skogene langs stillehavskysten i Nord-Amerika. Dekkskjellene i konglene er karakteristisk treflikede og tydelig lengre enn kongleskjellene. Treet vokser hurtig og kan bli 80-90 meter høyt. Douglasgran er innført til Europa som parktre, hagetre og skogstre, og finnes i mindre plantefelt langs kysten fra Agder til Nordland.

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

bb016 / Picea abies / Gran

Meditasjonsstund i den gamle urskogsnære granskogen. Skogen har mange grove liggende døde trær læger i ulike nedbrytningstadier.

KA_111104_4265 / Picea sitchensis / Sitkagran

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22051 bilder i databasen.