Søkeresultat

Antall bilder funnet: 167

bb167 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har gått kraftig tilbake som følge av hogst og luftforurensning. Laven er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter.

_6217586 / Alectoria sarmentosa / Gubbeskjegg

Hengelaven gubbeskjegg er vanligst i granskog, men kan også vokse på gamle furutrær i gammel furunaturskog som på bildet. Arten indikerer et stabilt skogmiljø over tid.

KA_140907_50 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

KA_110919_3484 / Usnea florida / Blomsterstry

Blomsterstry er en lav som vokser på greiner av spesielt eik, og gjerne høyt oppe i trekronen, men også andre løv- og bartrær langs kysten. Kjennetegnes ved de skålformede apotheciene. Laven forekommer i glissne edelløvskoger med kontinuitet i tresjiktet.

SIG_9295 / Hypogymnia bitteri / Granseterlav

Gammelt grantre med laven granseterlav. Granseterlav er en av karakterartene i gammel høyereliggende skog, og vokser både på gran, furu og bjørk. Den vokser kun på stammen på de eldste trærne og er i tilbakegang på grunn av skogbruk.

KA_190923_p149-152 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

KA_190923_107 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_07_1_0900 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.

bb707 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

KA_131010_subsimilis / Menegazzia subsimilis / Kystskoddelav

Kystskoddelav er en sjelden lav som i Norge kun er funnet i Hordaland og Rogaland. Den vokser på ulike løvtrær (særlig svartor) og mosekledde bergvegger i lavereliggende, fuktig, skyggefull løvskog. Kilde: Artsdatabanken

KA_140907_61 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

bb183 / Evernia divaricata / Mjuktjafs <br /> Picea abies / Gran

bb183 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Picea abies / Gran

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

SIG_0145 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs har kjerneområde i midtre deler av Buskerud og Oppland. Mjuktjafs vokser hovedsaklig på gran i gammel granskog og barblandingsskog på steder med forholdsvis høy luftfuktighet, gjerne også høy bakkefuktighet.

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Cetraria islandica / Islandslav

KA_100805_6526 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Cetraria islandica / Islandslav

Røsslyng er en meget nøysom plante der den vokser på myrer og heier. Den er vanlig i hele Norge. På Vestlandet har lyngheiene (kystlynghei) med mye røsslyng fungert som viktige beiteområder for husdyr. I og med at røsslyngen er vintergrønn har den også fungert som vinterfor for husdyra, men et mindre aktivt utmarksbeite på Vestlandet har ført til at de tradisjonelle kystlyngheiene gror igjen. På bildet vokser den sammen med islandslav på berg.

bb706 / Evernia divaricata / Mjuktjafs

Mjuktjafs (Evernia divaricata) vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.

SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav

Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.