Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2746

SR0_0697 / Ramaria neoformosa

Korallsoppen Ramaria neoformosa er en vakker sopp som vokser i kalkrik gran og furuskog.

SIG_8895 / Ulmus glabra / Alm

Gammel og tidligere styvet "blekksprut-alm" klamrer seg fast til en kalkblokk med røttene og finner næring i det porøse og kalkrike fjellet.

KA_160605_35 / Margaritifera margaritifera / Elvemusling

Elvemusling lever i elver, fortrinnsvis langs kysten. Arten har en uvanlig langsom vekst, og kan bli mer enn 100 år gamle. Som larve har elvemuslinger et stadium der den lever som parasitt på fisk. Forsvinner fisken fra et vassdrag, f.eks. p.g.a. forsuring, vil dermed rekrutteringen av musling stoppe, og muslinge vil dø ut etter kortere eller lengre tid.

SR0_1056 / Cortinarius nanceiensis / Bananslørsopp

Bananslørsopp danner mykorrhiza med lind og hassel, i kalklindeskog og kalkbarskog med hassel. Her er den fotografert i kalkgranskog med hassel.

BB 12 0279 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

SIG_6239 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Der den vokser på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Her er den fotografert nord i Italia.

SR0_4657

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.

BB_20190526_0134 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0134 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

KA_170724_3 / Plantago lanceolata / Smalkjempe <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_3 / Plantago lanceolata / Smalkjempe
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

KA_130410_0923

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_150708_57 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

bb612 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand <br /> Plantago lanceolata / Smalkjempe

bb612 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand
Plantago lanceolata / Smalkjempe

Søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina) vokser i store mengder i enkelte ugjødsla slåtteenger i Telemark. Her sammen med smalkjempe (Plantago lanceolata).

SIR_9853 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite jåblom ses også.

KA_130410_0920

BB_20220128_0004 / Quercus robur / Sommereik

Bildet viser en lavblokk og skyggen av en gammel eik, som er omfattet av forskriften for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Ved basis av eika står et menneske. Slike trær er svært verdifulle for biologisk mangfold. Denne bygningen er satt opp så nær treet at det sannsynligvis har svekket treet.

SR0_7222

Kalkskrentene på Frognøyas vestside er kanskje det nærmeste en kommer Middelhavet i Norge. Skrentene er levested for en rekke varme- og kalkkrevende arter. Over finnes grunnlendt kalkfuruskog.

SIR_5821 / Equus caballus / Hest

Islandshester beiter på fjellnær eng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

SR0_7306 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

SR0_3526

Åpen kalkmark i form av kalkvegger og hyller med åpne grunnlendte areal. Her fra skrenter mot Mjøsa.

KA_141006_p4312-4317

Gullenhaugen naturreservat ligger inne på åsen mellom Hurdalssjøen i øst og Randsfjorden i vest. Her er det fra et av de høyereliggende delene av skogen hvor det er mange svært gamle trær og mye død ved. Urskogsnære partier.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 19550 bilder i databasen.