Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2746

SIG_2098 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav

Foss med fosserøyksone i bekkekløft som er omringet av eldre barskog. Slike velutviklede fosserøykskoger er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora med bla.a. den svært fuktighetskrevende fossefiltlav som vokser tallrik på granen i forkant.

SIR_6783 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel

Høstmarinøkkel har en ganske brei økologisk amplitude, med forekomster i grasbakke (beitet eller ikke), åpen skog, og av og til på grasrik ruderatmark. Her er den avbildet på artsrik naturbeitemark beitet av storfe.

KA_130507_1333 / Bufo bufo / Nordpadde

Padde som ligger i vannskorpen i en dam.

_SRE7511

Kalkberg, åpen grunnlendt kalkmark og kalkfuruskog på Langøyas vestside. Svabergene er voksesteder for bl.a. den sjeldne laven vifteglye.

DSC_7726 / Lentinellus castoreus / Beversagsopp

Beversagsopp (Lentinellus castoreus) er en sopp knyttet til lokaliteter i lavlandet med god kontinuitet i død ved av gran.

SIG_9311

Gammel produktiv granskog i sammenbruddsfase med enorme mengder død ved som er viktig for en rekke rødlistede arter.

KA_130410_0906

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_090620_1214 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1214 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.

KA_101011_6353

Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Sentralt i bildet ligger øya Gjushaugsand.

SIG_7435 / Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Den vakre sommefuglen seksflekket bloddråpesvermer på blåknapp i artsrik slåtteng.

BB_20200716_0168 / Galium verum / Gulmaure <br /> Phleum phleoides / Smaltimotei <br /> Pinus sylvestris / Furu <br /> Veronica spicata / Aksveronika

BB_20200716_0168 / Galium verum / Gulmaure
Phleum phleoides / Smaltimotei
Pinus sylvestris / Furu
Veronica spicata / Aksveronika

Åpen grunnlendt kalkmark med et stort mangfold av engplanter, bla. aksveronika, gulmaure, karve og smaltimotei. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter.

SIR_6725

Geiter på ryddeoppdrag i artsrik veikant. Geiter foretrekker å beite på store urter, busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geitene ned oppslag av selje og viert og hindrer på den måten videre gjengroing.

_SIG0027

Gammel majestetisk eik i kulturlandskapet

BB_20190526_0164 / Alnus incana / Gråor <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB_20190526_0164 / Alnus incana / Gråor
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

KA_090819_2460

Det fuktige vestlandsklimaet pluss en beskyttende topografi skaper enkelte steder lokalt meget gunstige fuktighetsforhold. Høye bergvegger og svingete elveløp skaper et beskyttende miljø.

KA_130410_0902

_SRE8116 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIR_6191 / Melitaea diamina / Mørk rutevinge

Mørk rutevinge lever på vendelrot. Biotopen er fuktige skoglysninger der vertsplanten vokser. Utbredelsesområdet omfatter den østligste delen av Sørlandet, den sørligste delen av Østlandet med enkelte utløpere opp i Hallingdalen og Valdres. På Vestlandet er arten påvist en del steder inne i fjordene i Hardanger, Sogn og Sunnmøre. Idag er dette store utbredelsesområdet brutt opp i små flekker, og arten er i tilbakegang. Gjengroing er sannsynligvis den største årsaken til tilbakegangen.

SIR_5493

Orkideen skogmarihånd er en vakker plante som her foreviges på en artsrik slåtteng.

SR0_8393

Gammel skyggefull granskog med svært gamle trær er voksested for mange krevende gammelskogsarter. Miljøene på bildet huser bl.a. den svært sjeldne taigabendellav som er knyttet til døde grener nederst på svært gamle grantrær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 19550 bilder i databasen.