Søkeresultat

Antall bilder funnet: 2690

SR0_4892

Storfebeitet ravinelandskap.

DSC_1218 / Microglossum fuscorubens / Kobbertunge

Kobbertunge (Microglossum fuscorubens) er en liten kobberfarget sopp helst knyttet til gamle ugjødslete beiter.

SIR_5477 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5821 / Equus caballus / Hest

Islandshester beiter på fjellnær eng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

SIG_9318

Gammel produktiv granskog i sammenbruddsfase med enorme mengder død ved som er viktig for en rekke rødlistede arter.

KA_110908_3181 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

KA_130819_4165-4176

Oversiktsbilde over Adventdalen på Svalbard.

SR0_2635 / Bryum weigelii / Kildevrangmose

Intermediær kilde med dominans av den røde kildevrangmose.

KA_101011_6353

Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira, og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Øyeren er også Norges mest artsrike innsjø med tanke på fisk hvor trolig 25 ulike arter lever. Det samme gjelder vannplanter hvor Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Minst 325 sump- og vannplanter er registrert. Området ble vernet som Nordre Øyeren naturreservat 5. desember 1975 og ble utvidet med Sørumneset naturreservat 2.oktober 1992. Reservatene omfatter total et areal på ca. 63,7 km2, og de ligger i Enebakk, Fet, Rælingen og Skedsmo kommuner. Sentralt i bildet ligger øya Gjushaugsand.

BB 15 0433

Særegen kyst med lite vegetasjon, blankskurte svaberg og dammer som er formet av isens gang under siste istid. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

SR0_7306 / Ovis aries / Sau

Sauer og lam beiter på naturbeitemark tidlig på sommeren.

_SRE6846 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.

DSC_9720 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arnica montana / Solblom

DSC_9720 / Apis mellifera / Honningbie
Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er skjøtselskrevende art som vokser i ugjødsla slåtteenger. Her er en bie på besøk.

DSC_6933

Naturskog av furu med mange gamle trær. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved.

SIR_6482 / Campanula rotundifolia / Blåklokke

Artsrik fjellnær naturbeitemark med bl.a mye blåklokke.

SIR_7235 / Cortinarius caesiocortinatus / Rasmarkslørsopp

Rasmarkslørsopp danner mykorrhiza med lind, hassel og (trolig) eik, i kalklindeskog men også hagemarkskog med hassel og eik på kalk. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter.

KA_130410_0920

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SIR_9408-2

Hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

SIR_6062 / Carterocephalus palaemon / Gulflekksmyger

Gulflekksmyger lever på gress. Biotopen er solrike skoglysninger der det vokser mye blomster, spesielt storkenebb. Grunnen skal være fuktig, og levestedet er ofte langs en bekk eller elv. I Norge er arten utbredt nord til Rana i Nordland, og er kjent fra i underkant av 100 lokaliteter. Det gamle utmarksbeitet var positivt for arten.

KA_191107_20

Et landskapsbilde tatt sent på høsten. Bildet er tatt fra litt sør for selve Oppkuven. Rimet har lagt seg på toppene av granene i gammelskogen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 18522 bilder i databasen.