Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 3128
KA_150709_49
Sølendet naturreservat består av store arealer med rikmyr og skogdekt eng. Området har historisk blitt aktivt brukt som slåttemark og slåttemyr frem til 1950-tallet. Etter at området ble vernet som naturreservat i 1974 er det nedlagt et stort arbed med å restaurere kulturminner, slåttemarker og slåttemyrer. Området er i dag et viktig utstillingsvindu for hvordan den tradisjonelle utmarksslåtten påvirker floraen og landskapet. Myrene har bl.a. store forekomster av orkideene blodmarihand og lappmarihand.
KA_140706_6054 / Knautia arvensis / Rødknapp
Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser blomsterenga ved Slakteren etter slåtten.
KA_141015_3554
En jernhest er et effektivt hjelpemiddel under rydding av kratt. Her er det fjernet masse furu fra kalkrike enger på Borøya.
KA_130807_1759
En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype.
KA_171101_1
Ved Follseråsen og Tjåga i Notodden kommune ligger det et stort område med skog som har fått mye oppmerksomhet på grunn av sin store artsrikkdom. Her finnes det bl.a. gammel kalkfuruskog på gode boniteter og mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Dette er viktige levesteder for mange arter av bl.a. sopp, lav og insekter.
SIG_9831 / Tricholoma focale / Teglrød kragemusserong
Teglrød kragemusserong er god indikatorart for artsrik sandfuruskog.
SIG_8828
Gammel småvokst eik med grov bark, hulhet og rødmuld ved basis. Et viktig nøkkelelement for biologisk mangfold.
BB 10 0515
Åpen grunnlendt kalkmark med forekomst av de kravstore plantene krattalant og smalsøte. Smalsøte har gått kraftig tilbake i Norge og finnes i dag bare på noen få lokaliteter. Arten er truet av gjengroing (opphør av beite / slått) og inngrep. Spredning av fremmede planter kan også utgjøre en alvorlig trussel.
KA_120614_2591 / Platanthera montana / Grov nattfiol
Slåttemark er en naturtype som det har blitt mye mindre av de siste tiårene. Slåttemark på ugjødsla og rik mark er svært artsrike og viktig å vare på. Bildet viser engene rundt Solli i Asker hvor det bl.a. er mye grov nattfiol. Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde denne floraen. Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn. Etterbeite er også vanlig på en del slåttemarker.
KA_120620_2225 / Riparia riparia / Sandsvale
Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i et sandtak.
SR0_3636
Nylig utført hogst i rik sumpskog. Hogst i og nær sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.
KA_05_1_3838 / Lobaria pulmonaria / Lungenever
Spesielle lavsamfunn dominert av lungenever (lobarion-samfunn) vokser på grankvister i gammel og svært fuktig midt-norsk kystgranskog.
KA_090603_1140 / Drymocallis rupestris / Hvitmure
Hvitmureblomstring på Munkesletten. Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger.
KA_220608_22 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans
Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.
KA_120618_2121
Skogbrann er en viktig og naturlig økologisk faktor i skog. Mange arter og skogtyper er tilpasset jevnlige branner og mange arter er helt avhengig av brent trevirke og skogmiljøer som dannes som følge av brann for å overleve. En brann fører til at vi får mye død ved i skogen, noe som bl.a. insekter og i neste omgang fugler drar nytte av. Bildet er fra en brann i Froland "Myklandsbrannen" som brant i 2008. Etter seks dager dekket brannen et område på ca. 20km2. Mye av den døde veden ble tatt ut med hogstmaskiner etter brannen, men enkelte lommer fikk lov til å stå igjen urørt.
KA_07_1_0900 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry er en lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, på østvendte åser og i bekkekløfter. Her er det ett sjeldent funn fra Osen kommune i sør-Trøndelag.
KA_140625_5947 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel
Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.
BB_20181112_0006
Restaurering av gjengrodd dam ved bruk av amfibiekjøretøy er en skånsom og effektiv metode.
KA_110903_7750 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe
Fiolgubbe er en sopp som danne mykorrhiza med gran og vokser i kalkrike barskoger og rik lågurtskog.
KA_210815_58
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet på Værlandet.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21251
bilder i databasen.