Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1275

KA_07_1_0619

Nesøytjern naturreservat har mye rik sumpskog innenfor vernegrensene. Her forekommer det mange rødlistede karplanter som trives i den fuktige og gamle skogen. De rike sumpskogene har blitt sjeldne etter at skogbruket har grøftet en stor del av dem.

KA_150407_52 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi hekker vanligvis i store antall i bratte klippevegger på øyer. I Norge finnes arten i fuglefjell langs lysten, fra Rogaland til Finnmark, samt på Bjørnøya og Svalbard. Bestanden langs kysten av Norge har hatt en katastrofal utvikling med kraftig reduksjon i antall fugler. De viktigste årsakene til dette er nedgang i relevante fiskebestander og drukning i fiskeredskaper, samt at arten også påvirkes negativt av oljesøl og klimaendringer. Bildet viser en polarlomvi i flukt.

KA_150407_91 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.

KA_110817_4231

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet.

KA_06_1_1393 / Populus tremula / Osp

Ospa får veldig kraftige og flotte farger på høsten.

KA_06_1_0305 / Certhia familiaris / Trekryper

Trekryperen er en standfugl som finnes i de fleste skogstyper, men er oftest å finne i tilknytning til eldre barskog. Hos oss er den vanlig i store deler av Sør-Norge. Den avtar i antall nord for Trøndelagsfylkene, og i Finnmark finnes den knapt. I april-mai lager de reir bak løse barkflak på trestammer. Den er lett å kjenne igjen på det lange, krumme nebbet sitt der den kryper opppover trestammene på søk etter insekter.

KA_06_1_0814 / Epipactis palustris / Myrflangre

Myrflangre er en sjelden orkidee som vokser på myrer og våte enger på kalkrik grunn. Bildet er fra Gjellebekkmyrene naturreservat i Lier kommune i Buskerud. Arten er begunstiget av slått ved at konkurransesterke arter blir holdt nede.

KA_150407_136 / Uria aalge / Lomvi

KA_170402_59

Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en februartur ved Gråøya utenfor Sætre i Hurum kommune. Tåkedisen ligger tett.

KA_160604_66 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord. Her er den fotografert i Strykenåsen naturreservat.

KA_130817_3765

Et kjempehopp for den flotte naturen på Svalbard. Her foran Kronebreen innerst i Kongsfjorden på Svalbard.

KA_151011_11 / Tilia cordata / Lind

Turvegen gjennom Dronningberget på Bygdøy er vakkert omkranset av lindetrær. Dronningberget er samtidig en av våre viktigste lokaliteter med kalklindeskog med et uttall av sjeldne og truede arter av sopp.

KA_220527_7 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_08_1_0779

Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Bildet er fra toppartiet av Jordstøyp og viser en død ved rik utgave av naturtypen rik edellauvskog. Vegetasjonstypen er lågurt-eikeskog.

KA_171018_54 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.