Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som parrer seg i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

Klippeblåvinge som varmer seg på en stein. Sommerfuglen har en karakteristisk rad med svarte flekker langs vingekanten, både på framvingen og bakvingen. Klippeblåvinge er en av våre to sjeldneste blåvinger. Arten var tidligere utbredt langs Øst- og Sørlandskysten fra svenskegrensa til Aust-Agder. Etter 1970-tallet har arten gått kraftig tilbake, og i dag er den kun kjent fra to begrensede områder i Østfold og Aust-Agder. Klippeblåvingen flyr i mai-juni på åpne klipper og svaberg langs kysten. Larven lever på smørbukk. Kilde: Artsdatabanken

Bildet viser sommerfuglen hvit c, som søker etter nektar på blåknapp. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter. Hvit C er en ganske stor dagsommerfugl. Vingene er brunoransje med svarte flekker og sterkt flikete ytterkanter. Undersiden er mørkt brun der bakvingene har en iøynefallende, liten, hvit, C-formet tegning. Arten opptrer i hele Sør-Norge, men er noe lokal og vanligst i lavlandet på Sør- og Østlandet. De overvintrer som voksne og sees alt tidlig om våren. Larvene lever på nesle, samt en rekke trær og busker.

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

Sommerfuglen dagpåfugløye søker etter nektar på blåknapp. Denne sommerfuglen flyr tidlig på våren etter overvintringen og senere på året etter at larvene har klekket. Larvene lever på brennesle. Blåknapp er en verdifull næringsplante for mange insekter.

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på bjørk.

Gnagehull etter sommerfuglen Scardia boletella på toppen av knuskkjuke som vokser på død ved av bjørk. På grunn av at arten er stor, kreves det rikelig tilgang på substrat for å opprettholde en populasjon. I Norge er arten kjent fra fem lokaliteter i den sydøstlige delen av landet. Arten påvirkes negativt av moderne driftsformer i skogbruket der store flater snauhogges; noe som bevirker reduksjon og fragmentering av egnede habitater.

I Nord-Europa er denne dagsvermeren en tilfeldig immigrant. I Norge er den funnet en del ganger, men som regel går det flere år mellom hver gang den blir funnet hos oss. Enkelte år forekommer det en masseinvasjon av denne arten. Dagsvermeren tilhører sommerfuglfamilien tussmørkesvermere (Sphingidae). Tussmørkesvermere er kjent for å være gode flygere. I motsetning til de fleste arter innen denne familien flyr dagsvermeren om dagen. Dagsvermeren minner mye om en kolibri der den står stille i lufta foran blomster for å suge nektar med den lange snabelen sin. I motsetning til de fleste tussmørkesvermere overvintrer ikke denne arten som puppe, men som voksen. Hos oss blir det derimot for kaldt til at den klarer dette, og den vil derfor aldri kunne etablere seg permanent i Norge. Bildet er tatt fra sommerfuglsamlingen til Ole Lønnve.

Lys jordhumle hann og neslesommerfugl som sanker nektar på bakketimian. Bakketimian er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lys jordhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt i Norge unntatt høyt til fjells. Den kan være svært vanskelig å skille fra de andre jordhumlene, men hannen er karakteristisk med sin påfallende lyse ansiktsbehåring. Kilde: Artsdatabanken.

Svalestjerten er en av våre virkelig flotte og store sommerfugler. Finnes gjerne langs myrområder, bekker, elver og innsjøer. Søker også til blomsterrike steder og fuktige enger. Den treffes ofte langs kysten (Østlandet/Sørlandet). Larvene lever i juni-juli på ulike skjermplanter. Det ser ut til at den foretrekker mjølkerot, kvann og sløke. Sommerfuglen har lang flyvetid, fra slutten av mai til ut i juli måned. En sjelden 2. generasjon kan opptre i august og september. Kilde: http://www.nhm.uio.no/norlep/index.html

Stor kålsommerfugl er en av våre vanlige dagsommerfugler. Her er det to som gjør seg klar til parring i en fin blomstereng på Store Færder i Færder nasjonalpark.

Prikkrutevinge er en middels stor gulbrun sommerfugl i familien nymfevinger, som har brunt nettmønster på oversiden. Markante tegninger på bakvingens underside skiller arten fra øvrige rutevinger, mens fem svarte flekker på bakvingens overside bare er felles med blåknapprutevinge. Prikkrutevinge lever på tørrenger og tørrbakker, gjerne på sandholdog jord nær sjøen. Larven lever på aksveronika eller smalkjempe. Arten har en interessant bestandsstruktur, bestående av nesten isolerte småbestander som ikke er stabile over tid og som gjør arten sårbar for miljøendringer. Studiene av prikkrutevingen har fått betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og bevaring av sjeldne arter. Prikkrutevinge fantes frem til ca. 1900 i hele Oslofjorden og sør til Tvedestrand, men har gått kraftig tilbake og lever i dag trolig kun på øya Rauer i ytre Oslofjord. Arten har også hatt kraftig tilbakegang i Sverige og Danmark, noe som gjør sommerfuglen enda mer utsatt i Norge.

Blomsterrike enger har en rikt insektfauna. Her sommerfuglen engsmyger på en tirilrunge (Lotus corniculaus).

Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

Neslesommerfugl som søker nektar på engknoppurt.Engknoppurt er en verdifull næringsplante for sommerfugler og humler. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåttemark og beitemark. Her sitter sommerfuglen marimjellerutevinge (Melitaea athalia) å suger nektar av en solblom. Solblom er en viktig næringsplante for mange insekter. Enkelte arter utvikles utelukkende på solblom. Derfor er arten spesielt bevaringsverdig.

Solblom (Arnica montana) er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Her sitter sommerfuglen marimjellerutevinge (Melitaea athalia) å suger nektar av en solblom. Solblom er en viktig næringsplante for mange insekter. Enkelte arter utvikles utelukkende på solblom. Derfor er arten spesielt bevaringsverdig.