Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1054

BB_20180712_0331 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB 10 0350 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Digitalis purpurea / Revebjelle

BB 10 0350 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Digitalis purpurea / Revebjelle

Revebjelle med åkerhumle. Revebjelle er en verdifull næringsplante for humler. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160628_0642 / Limenitis populi / Ospesommerfugl

Ospesommerfugl som varmer seg på en grusvei. Ospesommerfugl, er en av våre største og mest fargespraktende sommerfugler. Den er sparsomt forekommende i Sør- og Sørøst-Norge. Ospesommerfuglen er god flyger som holder seg mest oppe i trekronene. Larven lever bare på osp. Den voksne sommerfuglen har en ganske kort flygetid som i Norge vanligvis er i siste del av juni og begynnelsen av juli.

SIR_0043 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Solidago virgaurea / Gullris

SIR_0043 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Solidago virgaurea / Gullris

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie, som sanker nektar. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

SR0_3147 / Cicindela hybrida

Sandjegeren Cicindela hybrida er i Norge knyttet til sandtak og elvebredder langs Drammenselva og Numedalslågen. Habitatene er i tilbakegang

SR0_3117 / Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge

Den vanlige, men vakre tiriltungeblåvinge på næringssøk på en svineblomart i strandkant. Som navnet tilsier har den bl.a. tiriltunge som vertsplante.

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0275 / Cirsium heterophyllum / Hvitbladtistel
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en hvitbladtistel.

SIR_5717 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter en apollosommerfugl og en åkerhumle på en rødknapp.

BB_20190720_0373 / Linaria vulgaris / Lintorskemunn <br /> Misumena vatia

BB_20190720_0373 / Linaria vulgaris / Lintorskemunn
Misumena vatia

Kamelonedderopp er godt kamuflert der den sitter og venter på sitt bytte på planten lintorskemunn.

DSC_5494 / Platycnemis pennipes / Elvevannymfe

Hann av elvevannymfe (Platycnemis pennipes). Arten lever i elver i lavlandet hovedsaklig under marin grense og er en av våre sjeldne vannymfer. Arten har karakteristiske hvitstripete ben med lange svarte hår, samt store øyne.

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

BB_20180712_0287 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Scirpus sylvaticus / Skogsivaks

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter skogsivaks, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB_20160304_0358 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160304_0358 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på et bjørkeblad.

KA_180616_96 / Calopteryx splendens / Blåbånd-vannymfe

Blåbåndvannymfa er en art som stiller store krav til sitt leveområde. Den finnes gjerne ved små elver eller kraftige bekker som renner gjennom jordbrukslandskap med leirgrunn. Ofte kan den trives selv om jordet er dyrket helt ned til leveområdet. Den vil helst ha åpne kantsoner, da både larvene og de voksne vannymfene liker sol og varme. Dersom kantsonene vokser igjen med busk og kratt, forsvinner også blåbåndvannlarvene. De voksne insektene sitter gjerne på vannplanter og soler seg eller de patruljerer opp og ned vassdraget på jakt etter insekter. Arten skilles fra den mer vanlige blåvingevannymfe ved den mørke blå stripen på vingen.

SIG_1846 / Astacus astacus / Edelkreps

Fangst av edelkreps har lange tradisjoner i Steinsfjorden, som trolig har landets sterkeste bestand av arten. Her er et fint eksemplar som er litt skummelt å holde.