Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 398
DSC_0560 / Squamarina gypsacea
Squamarina gypsacea (lys lav) er en sørlig, varmekjær kalkbergart kun kjent fra noen svært få funn på kalkberg i Buskerud og Telemark. Arten forekommer ellers i Norden på noen få lokaliteter på Öland, Gotland og Södermanland.
_8230547 / Squamarina lentigera
Laven Squamarina lentigera tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er en av de sjeldneste steppeartene, begrenset til noen få lokaliteter i øvre Gudbrandsdal, Saltdal, Bardu og Kautokeino.
bb191 / Ramalina dilacerata / Småragg
Småragg (Ramalina dilacerata) er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen.
_8230464 / Toninia physaroides
Blærekalklav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. I Norge er blærekalklav svært sjelden. Arten vokser på jord og i sprekker i skiferknauser, og anses å være negativt påvirket av gjengroing og stedvis av tråkk forårsaket av for sterkt beite.
KA_190923_162 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
_8220348 / Buellia asterella
Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.
_SRE5280 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav
Fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) på tynne grankvister i fosserøyksone. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.
KA_160219_denigratum / Calicium denigratum / Blanknål
Blanknål vokser på furugadd som har stått lenge og eldes i gammel, kontinental furuskog. Blanknål har hatt stor tilbakegang på grunn av ordinært skogbruk. Kilde: http://artsdatabanken.no/Rodliste
DSC_5676_2 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav (Letharia vulpina) på gammel gadd i eldre furuskog.
P2154944 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.
KA_190923_130 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
KA_07_1_0911 / Pannaria rubiginosa / Kystfiltlav
Kystfiltlav på en løvtrestamme. Arten vokser på ulike rikbarkstrær og er en typisk representant for oseaniske løvskoger. Her er den fotografert i Urddalen i Osen komune i Sør-Trøndelag. En intakt bekkekløft med gammel kystgranskog. Her finnes flere arter knyttet til boreal regnskog som bl.a. gullprikklav.
SIG_3819 / Bryoria smithii / Piggtrollskjegg
Piggtrollskjegg på steinblokk i humid skyggefull skog i liside
KA 99 04 0073 / Letharia vulpina / Ulvelav
Salmo trutta / ørret
Ørretfangst (Salmo trutta) fra Femundsmarka Nasjonalpark ved Røavassdraget. På den sammestokken som fisken henger på kan også laven ulvelav sees.
P5115889 / Cetrelia olivetorum / Praktlav
Praktlav er sjelden lav som er knyttet til fuktige lokaliteter gjerne på bergvegger eller løvtrær. Her vokser den på gråor langs en bekk.
_6070046 / Phaeorrhiza sareptana
Dovreringlav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Her er den sjelden, kjent fra 14 lokaliteter. Arten er ellers ikke kjent fra andre områder i Norden.
KA_140907_67 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.
SIR_0530 / Cladonia subrangiformis / Kystgaffel
Kystgaffel er en sjelden art som forekommer på sanddyner og på kalktørrberg ved kysten fra Østfold til Rogaland.
SIG_3248 / Carbonicola anthracophila / Lys brannstubbelav
Lavarten lys brannstubbelav er knyttet til brent furuved, hovedsaklig i naturskogpreget, mer eller mindre lysåpen furuskog. Arten bruker lang tid på å etablere seg og antas å være sårbar for redusert skogbrannfrekvens og avvirkning/rydding av brannskadde trær på brannflater.
_8220405 / Toninia cinereovirens
Skjoldkalklav er en sørlig, varmekjær art som er vanlig i Sør-Europa. De nærmeste forekomstene utenfor Norge ligger i Bayern (Timdal 1992). I Norge er den kun kjent fra noen få nåtidige lokaliteter i Oppland. Arten ble også samlet på kalkøyene i indre Oslofjord i perioden 1867-1876, men den er ikke gjennfunnet der tross aktiv ettersøking helt fra 1980-tallet.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21310
bilder i databasen.