Søkeresultat

Antall bilder funnet: 398

KA_190923_154 / Usnea longissima / Huldrestry

Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.

KA_190923_167 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_08_1_2344 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav (Letharia vulpina) er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert øverst i Raumavassdraget.

KA_120207_salicinum_mm / Calicium salicinum / Rødhodenål

Rødhodenål er en forholdsvis lett gjenkjennelig knappenålslav som vokser på bar ved, oftest på høgstubber av både bar- og løvtrær. Den kan også påtreffes på stammer av eik og gran, og mer sjelden på andre treslag. Den er forholdsvis vanlig.

SR0339 / Austrella arachnoidea <br /> Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SR0339 / Austrella arachnoidea
Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua lavenTrønderlav (Erioderma pedicellatum) finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og i Europa bare her i Norge. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Europeiske forekomsten.

KA_190923_147 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_120206_lenticulare / Calicium lenticulare / Fossenål

Fossenål er en sjelden knappenålslav som vokser på døde eller gamle graner i fuktig skog. Gjerne bekkekløfter og gransumpskoger. Arten kan også vokse på andre treslag og på overhengende berg.

_SRE4352 / Ramalina thrausta / Trådragg

Bergvegger i bekkekløft med den fuktighetskrevende laven trådragg.

SR0_3680 / Squamarina cartilaginea <br /> Toninia candida

SR0_3680 / Squamarina cartilaginea
Toninia candida

Kalklavene Squamarina cartilaginea (venstre) og den hvite Toninia candida sammen på kalkberg ved Mjøsa.

KA_190923_176 / Usnea longissima / Huldrestry

_8240810 / Buellia asterella

Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.

bb068 / Betula pendula / Hengebjørk <br /> Fomes fomentarius / Knuskkjuke <br /> Hypogymnia physodes / Vanlig kvistlav

bb068 / Betula pendula / Hengebjørk
Fomes fomentarius / Knuskkjuke
Hypogymnia physodes / Vanlig kvistlav

Døde og gamle trær har et stort mangfold av arter knyttet til seg og er et lite økosystem i seg selv. På denne høystubben av bjørk lever det f.eks. et samfunn av ulike insektarter på knuskkjuke, mens hengelav og vanlig kvistlav dekker stammen. Slike elementer er viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter.

DSC_7173 / Ramalina thrausta / Trådragg

Trådragg (Ramalina thrausta) er en krevende lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten vokser både på berg og trær som på bildet. Bildet er fra ravineområdene ved Fiskemfoss langs Namsen.

KA 12 00 0027 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

SIR_3648 / Usnea florida / Blomsterstry

Detalj av laven blomsterstry som gjerne vokser i toppen av gamle edelløvtrær. Her fortografert på lind.

KA_190923_168 / Usnea longissima / Huldrestry

KA_07_1_1809 / Ramalina sinensis / Flatragg

Flatragg vokser særlig på osp og selje i boreal løvskog og da hovedsakelig i dalfører i Oppland og Buskerud. Ellers i Norge er den meget sjelden i kontinentale områder. Arten er sårbar for blant annet vedhogst. Siden den er noe lyselskende, overlever den på sparte osper på hogstflater. Her er den fotografert på gråor langs Vinstras bredder.