Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 398
P5095782 / Physcia magnussonii / Rimrosettlav
Rimrosettlav (Physcia magnussonii) vokser på vertikale til overhengende, sør- til vestvendte baserike bergvegger og grønnstein i mer eller mindre kontinentale områder i Sør-Norge.
_SRE8269 / Menegazzia terebrata / Skoddelav
Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne rognen.
KA_141120_glaucellum / Calicium glaucellum / Hvitringnål
Hvitringnål er en forholdsvis vanlig knappenålslav som vokser på både løv- og bartrær, oftest på bar ved.
SIG_0511 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav vokser på gammel furugadd og greiner på eldgammel krokfuru i høyereliggende, kontinental furuskog.
KA_08_1_0047 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Trillemarka naturreservat.
_SRE1822 / Ramalina thrausta / Trådragg
Bergvegger i bekkekløft med den fuktighetskrevende laven trådragg.
huldrestry / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry (Usnea longissima) er sjelden lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, gjerne i bekkekløfter.
_SRE0105 / Ramalina thrausta / Trådragg
Trådragg (Ramalina thrausta) er en krevende lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten vokser både på berg og trær som på bildet. Bildet er fra fuktig granskog i kystnære områder av Trøndelag.
SIR_9257 / Menegazzia terebrata / Skoddelav
Skoddelav på steinblokk. Arten vokser dels på mosekledd berg og stein (særlig innlandet), dels på stammen av løvtrær (særlig langs kysten), i lysåpen, fuktig skog.
KA_170922_28 / Ramalina dilacerata / Småragg
Småragg er en sjelden lav som er knyttet til fuktige bekkekløfter. I Norge er de fleste funnene gjort i Gulbrandsdalen. Der vokser den gjerne på gråor langs vassdragene.
SIR_3650 / Usnea florida / Blomsterstry
Blomsterstry vokser gjerne i toppen av gamle edelløvtrær. Her fortografert på lind.
KA_180906_corynellum / Calicium corynellum / Klippenål
Klippenål er sjelden i både Norge, Sverige og Finland. Arten finnes på bratte fjellvegger og under overheng i veldig fuktige miljøer. Viktig voksesubstrat er kiselbergarter som for eksempel kiselskifer.
KA_210104_sessile / Cyphelium sessile
Acolium sessile er parasitt som vokser på kulevortelav, Pertusaria coccodes, i andre land også på andre arter av slekten Pertusaria. Den norske forekomsten vokser på en eik som står i en åkerkant i "svak lågurt-eikeblandingsskog med hassel" (data fra herbarieetikett). I Sverige er denne arten godt kjent, særlig fra gamle eiker i åpen edelløvskog som tidligere har vært skjøttet som bl.a. beitehager, men den er der også funnet på ask, lind og spisslønn. Kilde: www.artsdatabanken.no
KA_140907_51 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den slike steder forekomme i store mengder.
KA_180906_corynellum_mm / Calicium corynellum / Klippenål
Klippenål er sjelden i både Norge, Sverige og Finland. Arten finnes på bratte fjellvegger og under overheng i veldig fuktige miljøer. Viktig voksesubstrat er kiselbergarter som for eksempel kiselskifer.
_SRE0123 / Ramalina thrausta / Trådragg
Trådragg (Ramalina thrausta) er en krevende lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten vokser både på berg og trær som på bildet. Bildet er fra fuktig granskog i kystnære områder av Trøndelag.
_8220273 / Buellia asterella
Stjernebønnelav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen, der stjernebønnelav er en av de sjeldneste artene. Arten finnes nå antagelig kun i Vågå i hele verden. Arten har i dag tre gjenværende del-populasjoner på tre lokaliteter. Arten er globalt kritisk truet.
KA_091028_3145 / Squamarina degelii
Squamarina degelii er en kalkkrevende art som helst vokser på sørvendte og kalkrike berg. Den finne si Indre Oslofjord, på Ringerike, ved Hamar, spredt i indre dalfører på Østlandet og i Skibotn i Troms. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune. Kilde: www.artsdatabanken.no
KA_170202_abietinum_mm / Calicium abietinum / Skjørnål
Skjørnål forekommer nesten utelukkende på gammel og ubehandlet ved. Den finns dels på kulturskapte elementer som gjerder, gamle løevegger osv., dels på naturlige elementer som ulikaldrede skoger eller hagemarker med lang trekontinuitet. Her forekommer arten på stubber og barkløse partier av bar- och løvtrær som fortsatt er levende. Den kan også vokse på grove greiner som ligger på bakken.
_6090990 / Toninia tristis
Steppekalklav, Toninia tristis, tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Toninia tristis er vidt utbredt i kontinentale strøk på den nordlige halvkule og er også funnet i Andesfjellene.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21310
bilder i databasen.