Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 398
KA 12 00 0028 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.
KA_170202_quercinum_mm / Calicium quercinum / Eikenål
I Norge er arten kun kjent fra 3 gamle funn på eik i Østlandsområdet og ett på bjørk på Vestlandet. Den er ikke observert i Norge på over 100 år, men det kan ikke utelukkes at arten fortsatt finnes. I Sverige forekommer arten praktiskt talt bare på grov bark, og mer sjeldent på død ved, av gamle eiker i åpne skoger. Sjeldent forekommer arten også på andre edelløvtrær. Ofte finnes den på et fåtalls trær på hver lokalitet.
KA_170203_adaequatum_mm / Calicium adaequatum / Orenål
Orenål vokser på kvister av først og fremst gråor, men også på osp i fuktige, men forholdsvis lysåpne miljøer langs vassdrag og i sumpskoger. I Europa er den også funnet på andre arter i slektene Populus og Salix. Dette substratet blir lite undersøkt og det antas derfor at arten er mye oversett.
KA_120818_5076 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.
SIG_7239 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry (Usnea longissima) er sjelden lav som er knyttet til gamle fuktige granskoger, gjerne i bekkekløfter eller skyggefulle lisider.
KA_091028_3178 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav
Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.
SIR_0775 / Cladonia subrangiformis / Kystgaffel
Kystgaffel er en sjelden art som forekommer på sanddyner og på kalktørrberg ved kysten fra Østfold til Rogaland. Her ses den i forgrunnen blandt mose på tørre kalkrygger.
KA_170208_inquinans_mm / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger
Gråsotbeger vokser i eldre, naturskogspreget gran- og furuskog hvor den foretrekker de eldste trærne og grove, døde trær. Oftest finner du den på grove grener på gamle graner i fuktige områder. Den vokser også på gamle løer og gamle trær i kulturlandskap.
KA_07_1_1811 / Ramalina sinensis / Flatragg
Flatragg vokser særlig på osp og selje i boreal løvskog og da hovedsakelig i dalfører i Oppland og Buskerud. Ellers i Norge er den meget sjelden i kontinentale områder. Arten er sårbar for blant annet vedhogst. Siden den er noe lyselskende, overlever den på sparte osper på hogstflater. Her er den fotografert på gråor langs Vinstras bredder.
KA_190923_124 / Usnea longissima / Huldrestry
Huldrestry har vært utbredt i fuktige skoger på den nordlige halvkule, men grunnet blant annet tap av leveområder og forurensning har den i lang tid vært i tilbakegang. Lenger sør i Europa er den svært sjelden eller utdødd. I Sverige er huldrestry i sterk tilbakegang, og arten er allerede utdødd i Finland. Norge har mer enn 50 prosent av den Europeiske forekomsten og har dermed et særlig ansvar for å ta vare på arten. Denne forekomsten som er avbildet er en av Norges rikeste forekomster. Mer vanlig er det å finne enkelttråder på grantrær.
KA_091028_3165 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav
Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.
P5115950 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav
Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.
KA_170202_abietinum / Calicium abietinum / Skjørnål
Skjørnål forekommer nesten utelukkende på gammel og ubehandlet ved. Den finns dels på kulturskapte elementer som gjerder, gamle løevegger osv., dels på naturlige elementer som ulikaldrede skoger eller hagemarker med lang trekontinuitet. Her forekommer arten på stubber og barkløse partier av bar- och løvtrær som fortsatt er levende. Den kan også vokse på grove greiner som ligger på bakken.
336-2 / Austrella arachnoidea
Erioderma pedicellatum / Trønderlav
Den direkte trua lavenTrønderlav (Erioderma pedicellatum) finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og i Europa bare her i Norge. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Europeiske forekomsten.
KA_141120_glaucellum_mm / Calicium glaucellum / Hvitringnål
Hvitringnål er en forholdsvis vanlig knappenålslav som vokser på både løv- og bartrær, oftest på bar ved.
KA_180911_viride / Calicium viride / Grønnsotnål
En ganske vanlig art som forekommer i skogstrakter i hele landet. Du kan finne den på bark og død ved av levende og døde bar- og løvtrær.
DSC_7010 / Letharia vulpina / Ulvelav
Naturskog av furu med død ved. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved bla.a den gule ulvelav (Letharia vulpina) som ses på rota i forgrunnen.
KA_210104_sessile_mm / Cyphelium sessile
Acolium sessile er parasitt som vokser på kulevortelav, Pertusaria coccodes, i andre land også på andre arter av slekten Pertusaria. Den norske forekomsten vokser på en eik som står i en åkerkant i "svak lågurt-eikeblandingsskog med hassel" (data fra herbarieetikett). I Sverige er denne arten godt kjent, særlig fra gamle eiker i åpen edelløvskog som tidligere har vært skjøttet som bl.a. beitehager, men den er der også funnet på ask, lind og spisslønn. Kilde: www.artsdatabanken.no
P2154928 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.
P2154948 / Evernia divaricata / Mjuktjafs
Mjuktjafs vokser hovedsakelig i fuktige barskoger langs vassdrag og i sumpskog. Selv om arten generelt er sjelden kan den enkelte steder der forholdene er gode forekomme i store mengder.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21310
bilder i databasen.