Adventdalen i vinterlys. I bakgrunnen sees fjellene Adventtoppen og Hiorthfjellet.

Morgenstemning på fjellet i Reinheimen nasjonalpark i Lesja kommune.

En klar og fin høstdag med utsikt over Semsvannet. I bakgrunnen sees Furuåsen og Hagahogget naturreservat.

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene.

Rik sørboreal blandingsskog i varme skrenter mot Tinnsjøen med bl.a. edelløvskog. Slike varierte lokaliteter har en rekke sjeldne arter innen flere artsgrupper.

Snøføyke over Holmevassnatten på Norefjellsplatået.

Beitende svalbardrein i kystlandskap. Fremdeles sitter basten på geviret i august. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.

Reinjeger venter på dyr på Hardangervidda. Gaustadtoppen skimtes til høyre i bildet.

Ettermiddagslyset byr på spennende lys etter hvert som sola forsvainner bak et tynt slør av skyer.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.Npolar.No/no/arter/hvalross.html

Stranda ved Ramberg på Flakstadøy i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid med bølger som skyller inn over sanden.

Robåt og skoglandskap ved Spålen, med bølgende skogdekte åser dominert av naturskog. Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerdag ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

Fossil-leting ved Lonyearbreen. Avtrykk av blader på stenen i forgrunnen viser at det var skog med mye varmere klima her for ca. 50 millioner år siden.

Adventdalen i vinterlys. I bakgrunnen sees fjellene Adventtoppen og Hiorthfjellet.

Fullmåne over Sølen en høstnatt.

Isfjell med en flokk rastende krykkjer og Botnfjellbreen i Kongsfjorden i bakgrunnen. Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den er vanlig fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

Stranda ved Ramberg på Flakstadøy i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid med bølger som skyller inn over sanden.

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Steinflybakkan med utsikt over Valdresflya.

Svaberg, kyst og solnedgang fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

Slettsnok og åpent kystlandskap. Slettsnoken har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.