Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 940
KA_160721_p4-13
Utsikten fra Østre Bustein i Færder nasjonalpark sett nordover. I venstre kant av bildet er Vestre Bustein.
SR0_5161
Strømgate og strømmaster rundt Møsvann på Hardangervidda.
KA_170123_34
Det er mange rorbuer i Lofoten som har blitt bygd om for å huse turister. På Hamnøya ved Reine ligger det mange slike rorbuer.
KA_140611_3129 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Bildet viser en hvalrosskoloni ved Magdalenefjorden foran Gullybreen. Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.Npolar.No/no/arter/hvalross.html
KA_05_1_5058
Landskapsbilde med skog og vann rundt Tunnsjøflyan i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag.
BB_20160718_0683 / Erignathus barbatus / Storkobbe
Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene.
BB_20160718_0390
Det gir sterke naturopplevelser å padle inntil et isfjell i en av Svalbards store fjordsystemer, Liefdefjorden.
KA_180304_183
Utsikt til Gipshuken ytterst i Billefjorden.
KA_170121_19
Uttakleiv på Vestvågøya i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid. Bølgene skyller opp på svaberget.
BB_20170801_1300 / Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein
Beitende svalbardrein i kystlandskap. Fremdeles sitter basten på geviret i august. Svalbardrein er en underart som av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.
DSC_0637
Strømgate og strømmaster i skoglandskap i Grane.
BB_20160729_0030 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngjåsflokk med store unger i dam på elveslette på Svalbard.
BB 15 0414
Robåt og skoglandskap ved Spålen, med bølgende skogdekte åser dominert av naturskog. Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerdag ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.
BB 11 0206
Utsikt fra Nordstrandskråningen over indre Oslofjords øyrike med Bunnefjorden (bak til venstre) Ulvøya (til venstre), Malmøya (bak) og Padda (til høyre). Disse øyene har en verneverdig og ganske unik flora og fauna i norsk sammenheng med flere verneområder. Samtidig har utbygging medført at viktige verneverdier har gått tapt. Paddehavet er en lun småbåthavn, med ett nettverk av brygger, omgitt av beskyttende øyer på alle kanter. Bryggene er anlagt slik at inngrepene på den verneverdige øya Padda er svært begrenset, mens sjøområdene er mer påvrirket.
BB_20160728_0079
Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten i arktis, og har ligget slik i tusenvis av år. Ved tining av permafristen frigis karbonen til atmosfæren i løpet av få år. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanisme der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.
DSC_0072
Elven Finna har dannet en markert bekkekløft på sørsiden av Dovrefjell. Bekkekløfter er viktige naturtyper for mange truede og sjeldne arter.
SIR_3861
Hytte mot horisont i desember på snaufjellet. Fra Småroi i utkanten av Hardangervidda.
KA_190414_80
Kveldslyset lager lange skygger gjennom glissen furuskog i Engerdal kommune.
BB_20160728_0084
Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanismer der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.
_SRE2668
Løvrik barskog i lisidene ned mot Tinnsjøen en tidlig vårdag.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21218
bilder i databasen.