Søkeresultat

Antall bilder funnet: 960

BB 09 0274

Det vakre vinterfjellet innbyr til skigåing selv om det er kaldt.

BB_20200707_0664

Delvis nedsnødde steiner, der den ene har form av et hjerte. Steinene er helt dekt av ulike arter skorpelav.

DSC_8605_filtered

Nordlys over Finnmarksvidda i April.

KA_06_1_1143

Starten av Storskogdalen er et flott og populært utgangspunkt for å komme seg inn i Rago nasjonalpark. Her er bildet tatt fra brua over elva ved Storforsneset.

KA_170123_118

Stranda ved Ramberg på Flakstadøy i Lofoten er en av Lofotens perler. Her er plassen fotografert vinterstid med bølger som skyller inn over sanden.

BB_20160718_0390

Det gir sterke naturopplevelser å padle inntil et isfjell i en av Svalbards store fjordsystemer, Liefdefjorden.

BB_20181021_0138

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen mennesker som nyter utsikten fra en benk i grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

KA_091229_3419

Stjerneklart og kaldt en vinternatt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Månen er nesten full og lyser opp terrenget.

BB 13 0203 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser en moskusku med sin kalv i fjellandskap.

BB_20160717_0587

Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

bb118 / Rangifer tarandus / Rein <br /> Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

bb118 / Rangifer tarandus / Rein
Rangifer tarandus platyrhynchus / Svalbardrein

Svalbardrein og fjelllandskap. Svalbardrein er en underart av fastlandsreinen som bare finnes på Svalbard. Den er godt tilpasset det tøffe klimaet.

DSC_1437

Skoglandskap i Eggedal.

SR0_7824

Regntunge skyer over skjærgården i Vestfold en sommerdag.

bb085

Alpine fjell og isebre i arktis.

BB_20160722_0676 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Uria lomvia / Polarlomvi <br /> Ursus maritimus / Isbjørn

BB_20160722_0676 / Rissa tridactyla / Krykkje
Uria lomvia / Polarlomvi
Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser fuglefjell med isbjørnfamilie, som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html