Søkeresultat

Antall bilder funnet: 400

KA_170716_71

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser to som snorkler på Great Barrier Reef.

bb741 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe (Erignathus barbatus) er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene.

KA_140611_3304

Drivisen nordvest for Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten. I bakgrunnen kan nordvestre deler av Spitsbergen sees.

KA_170716_85

BB 15 0289

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser flom i Akerselva i Oslo høsten 2015, der elva er i ferd med å gå over sine bredder, eroderer og skader trær.

SIG_8547

Skiløpere nærmer seg hytta i storm. Klimaendringer fører til mer ustabilt vær.

KA_140611_3287

Drivisen nordvest for Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten.

BB_20160721_0529 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørnfamilie som beiter på ganske frodige og gjødslede gressbakker under et fuglefjell, i mangel på annen mat. De går en usikker fremtid i møte fordi de har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

KA_160701_11

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

BB 14 0105

Hvithakepetrell og isfjell. Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

KA_170717_47

BB 15 0285

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre problemer med oversvømmelser, særlig i urbane områder med harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår når en vei fyller seg med vann i forbindelse med kraftig nedbør i Oslo høsten 2015. Når man skal krysse veien er det en risiko for å bli sprutet ned av biler.

KA_140610_2166 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Raudvika hvor den får en karakteristisk rødfarge på hodet på grunn av den røde sanden som er innerst i Kongsfjorden ved Raudvika.

KA_210815_13

Den norske oljeproduksjonen står for store klimagassutslipp. Bildet viser fakling som i Norge kun er lovlig i forbindelse med sikkerhetshensyn. Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri. Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2).

BB_20200930_0090

Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.

KA_210815_16

KA_130807_1766

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.