Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er den fotografert på Svalbard på et lite isfjell.

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

Dramatisk lys over Lilliehöökbreen.

Et panoramabilde tatt fra Ossian Sars. Kongsfjorden og Kronebreen tilhøyre i bildet og Kongsbreen og Tre Kroner til venstre i bildet

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

En gruppe turister på vei opp Königsbreen på østkysten av Svalbard. I bakgrunnen sees toppen Jebensfjellet.

En hengende isbre som har smeltet tilbake. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Brefronten på Monacobreen er et mektig skue. Bildet viser kalving fra breen. Når isklumpene treffer vannet kan det skape voldsomme bølger, noe som kan være farlig for nærgående turister.

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn som spiser på et rester etter et hvalkadaver. Den har en klave som inneholder GPS-sender, som gjør at forskere kan følge isbjørnens bevegelser. Dette kan bl.a. gi verdifull informasjon i forhold til isbjørnens tilpasning til klimaendringer. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

Et kjempehopp for den flotte naturen på Svalbard. Her foran Kronebreen innerst i Kongsfjorden på Svalbard.

Brefronten på Monacobreen er et mektig skue. Bildet viser kalving fra breen. Når isklumpene treffer vannet kan det skape voldsomme bølger, noe som kan være farlig for nærgående turister.

Panorama over indre deler av Kongsfjorden. Den markerte toppen litt til venstre for midten av bildet er Colletthøgda.

Isbre, høye fjell og svartbrynalbatross på Sør Georgia i Sør-ishavet, nær antarktis. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

Store ifsjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.

En brevandrer står og studerer isformasjonene på brearmen Blåisen på Hardangerjøkulen.

Hvalrossen er veldig karakteristisk med sine store støttenner som kan bli over en meter lange og veie fem kilo. Både hanner og hunner har støttenner. Hannene er generelt mye større enn hunnene. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene blir rundt 2,5 meter lange og oppnår en vekt på rundt 900 kg. Nyfødte kalver er 1,3 meter lange og veier omtrent 85 kg. På Svalbard var hvalrossen veldig vanlig for mange år siden, men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. De ble fredet på øygruppen i 1952, og da var det bare et par hundre dyr igjen. Etter over 50 år med fredning er bestanden fortsatt lav, men antallet hvalross har vært stigende de senere årene. På Svalbard er det en overvekt av hanner da de fleste hunnene og kalvene i denne bestanden finnes over mot Frans Josefs land. Det finnes noen hunner og kalver på østsiden av Nordaustlandet, men med en økende bestand er det observert flere og flere hunner med kalver i svalbardområdet. Det er ca 2000 hvalross i svalbardbestanden. Hvalross er ekstremt sosiale dyr som ligger tett inntil og av og til oppå hverandre når de hviler seg på land eller på isen. De opptrer oftest i flokk, også når de er ute og svømmer og dykker. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger som særlig går etter kalvene. Hunnene får gjerne den første ungen sin når de er rundt 10 år gamle. Hannene blir også kjønnsmodne ved denne alderen, men trenger noen flere år før de er sterke nok til å få sjanse til å pare. Hvalrosser kan bli over 40 år gamle. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html

Klargjøring av utstyr i kanten av Høgvaglbreen i Jotunheimen.

Store mengder isklumper har løsnet fra breen driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Utsikt fra Ossian Sars naturreservat. I bakgrunnen sees Blomstrandhalvøya og Blomstrandbreen.