En klegg svever over myra og venter på en vert å suge blod fra. Trolig en art i Hybomitra slekta.

Polarhumle som sanker nektar på ullvier, som er en viktig næringsplante for humler. På bakfoten har den samlet mye pollen i polenkurven. Polarhumle er en høyfjellshumle som utpå sommeren først og fremst er å finne i kalkrike områder i mellomalpin sone. Den kan lett forveksles med de tre andre svart- og rødfargete humleartene i fjellet, men er nokså stor og utpreges av at rødfargen på bakkroppen er ganske blek. Kilde. Artsdatabanken.

Noen ganger er fiskelysten så stor at den kan overvinne alle de små plagene som knotten forårsaker. Simen (6 år) var fast bestemt på å bli værende for å dra opp fisk, selv om svikonotten svermet i store mengder. En tidlig kveld i teltet reddet oss fra å bli helt spist opp.

Noen ganger er fiskelysten så stor at den kan overvinne alle de små plagene som knotten forårsaker. Simen (6 år) var fast bestemt på å bli værende for å dra opp fisk, selv om svikonotten svermet i store mengder. En tidlig kveld i teltet reddet oss fra å bli helt spist opp.

Den vanlige, men vakre tiriltungeblåvinge på næringssøk på en rødsveve i artsrik slåtteng. Som navnet tilsier har den bl.a. tiriltunge som vertsplante.

Bakkehumle flyr fra gjerdevikke til gjerdevikke for å samle nektar. Gjerdevikke er en verdifull næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Piggsvinspinner er en vakker og vanlig art. Larven lever på ulike urter og på bjørk. Den flyr i skoglysninger, på myrkanter og på hogstflater. Den går opp i bjørkebeltet i fjellet.

Aksveronika (Veronica spicata) er en karplante med hovedforekomst i Norge på kalkberg i indre Oslofjord. Her nærbilde av en plante med en trehumle, som sanker nektar.

Larve av vannymfen blåvannnymfe (Calopteryx virgo). Arten kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker gjerne under marin grense på østlandet.

Vårfluer (Trichoptera) er en stor gruppe ferskvannsinsekter med 293 arter registrert her i landet.

Bakkehumle søker etter nektar på rødkløver. Rødkløver er en svært attraktiv næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Bakkehumle søker etter nektar på rødkløver. Rødkløver er en svært attraktiv næringsplante for humler. Bakkehumle finnes lokalt vanlig i kulturlandskapet på Østlandet og er særlig glad i erteplanter. Den er ensfarget brun til beige i fargen, litt rufsete i pelsen, og har typiske striper på tvers av bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken

Aksveronika (Veronica spicata) som tiltrekker seg en mørk jordhumle på leting etter nektar. Aksverionika er en karplante der hovedforekomst i Norge er på kalkberg i indre Oslofjord.

Skyggebiller (Tenebrionidae) er en svært artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking. Når det gjelder størrelse og utseende varierer disse billene sterkt, men et fellestrekk er at frem- og mellomføttene (tarsene) er fem-leddet, bakføttene fire-leddet. Mycetochara obscura tilhører underfamilien skyggebiller og er kun kjent fra Troms, Sør-Trøndelag og Buskerud. Alle nyere funn er gjort med feller i naturskog av furu. Utvikles i morken og soppinfisert ved i grove og hule bartrær, i Sverige også påvist i bjørk, osp og eik. Billen er fotografert fra samlingen til Stefan Olberg. Kilde www.artsdatabanken.no og www.wikipedia.no