Vindmølleparken på Hundhammerfjellet i Nærøy kommune ble startet i september 1998 og sto ferdig i 2008.

Elvemunninger i saltvann er fra naturens side biologisk svært rike og viktige naturmiljøer. Bildet viser et tidligere tidligere verdifullt elveos som totalt har endret sitt naturlige miljø, som følge av utfyllinger og andre inngrep fra vei, gangvei og båtopplagsplass.

Ørin naturreservat et stort marint elvedelta ved utløpet av Verdalselva i Trondheinsfjorden. Området har også en internasjona lStatus som Ramsarområde og er et klassifisert som "Important Bird Area" (IBA) av internasjonal betydning. Det er en av flere internaasjonalt viktige rasteområder for våtmarksfugl i Trondheimsfjorden. Det har over mange tiår vært en gradvis utfyllling og utbygging av de sørlige delene av gruintvannsområdet, som har forringet områdets naturverdi og skapt store konflikter med naturverninteressene.

Flatehogst i Kjekstadmarka.

Forda's bekkekløft med store hogstflater i nedre del, inngrep som er svært negative for fuktighetskrevende arter karakteristiske for slike kløftemiljøer.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin ved en pause under skogsdrift. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten. Vindmølleparken er under utvidelse og flere vindmøller holder på å monteres.

Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Hogstflater i granskogen sett i fugleperspektiv.

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Nedbygging fører til at mange verdifulle naturområder med et stort artsmangfold går tapt. Her pågår hogst av store linde- og eiketrær i forbindelse med utbygging av deler av en svært verdifull kalklindeskog på Ullern i Oslo. Eike- og lindestammer taes vare på som et kompenserende tiltak, til nytte for vedlevende insekt- og sopparter.

Utfylling av steinmasser er ofte et tiltak som utføres som å sikre konstruksjoner på land eller for å utvide egnet areal for blant annet næringsvirsomhet. Det er samtidig et arealinngrep som kan medføre store negative konsevenser for det marine miljø og livet i strandsonen.

Jo3rdbrukslandskap og større hogstflate i en dalside.

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Oslo by sett fra Oslofjorden, med hytteby og skogreservat på Lindøya i forgrunnen. Her finnes biologisk rike områder, som er utsatt i forhold til en by i sterk vekst.