Strandsone i indre Oslofjord som er sterkt påvirket av fremmede planter og ulike naturinngrep, som utfylling av masser, småbåthavn, bygninger, parkeringsplass og gang-/sykkelvei. Strandkarse og den fremmede arten rynkerose dominerer her. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia og har vært regnet som innført i Norge. Størstedelen av norsk forekomst skyldes mest trolig spontan innspredning med havstrømmer fra Sverige og Danmark heller enn spredning fra innførsel. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i tildels store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Kilde: Artsdatabanken.

Boligbygging og utfylling av stein og fremmede jordmasser har forringet en verdifull naturtypelokalitet langs en bekk med gråor-askeskog. Slike inngrep medfører også ofte raskere avrenning, mer erosjon, dårligere vannkvalitet og økt flom nedstrøms.

Båtgarasjer beslaglegger betydelige arealer strandsone langs deler av vår kyst. Dette går ofte på bekostning av arealer som er svært vikitge for biologisk mangfold og friluftsliv.

Strømmast i vinterlandskap nær høyfjellet

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

Utbyggingspresset er stort i kommunene rundt indre Oslofjord. Dette har ført at få kyststrekninger er uberørt av inngrep. Bolig og havneutbyggingen ved Nordre Spro er trolig ett av de største og mest skadelige naturinngrepene i indre Oslofjord i nyere tid. 450 boliger og en stor småbåthavn vil erstatte truet og biologisk verdifull kystnatur.

Bildet viser inngrep som nylig er gjennomkørt i kantsonen langs et bekkeløp, i form av hogst/fjerning av biologisk verdifull kantsonevegetasjon og sumpskog og kanalisering/rensking av bekkeløp. Dette har også medført frigjøring av lagret karbon i skogbunn og at vassdraget i mindre grad greier å holde på vann i nedbørsperioder. Slike inngrep er lite gunstige både for å ivareta verdifullt biologisk mangfold, i forhold til effekt på klima og i forhold til klimatilpasning.

Jakten på klimavennlig energi har medført at mange av våre vassdrag har blitt lagt i rør. I enkelte tilfeller vil også viktige naturverdier gå tapt da inngrepene kan blir store ved denne utbyggingen. Bildet viser utbyggingen av elva Fulldøla.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

Oslo by sett fra Oslofjorden, med hytteby og skogreservat på Lindøya i forgrunnen. Her finnes biologisk rike områder, som er utsatt i forhold til en by i sterk vekst.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området, ved inngangen til Åmotsdalen landskapsvernområde, har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet. Dette er en type miljø med store biologiske verdier.

Bildet viser en ettgreps hogstmaskin ved en pause under skogsdrift. Ettgreps hogstmaskiner står for mesteparten av avvirkningen av skog i Norge. Det er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, med en kran som har hogstaggregat. Hogstaggreggatet kan felle, kviste, kappe og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. Kilde: Wikipedia.

Bratte skråberg med åpen kalkmark inkludert mange truede lavarter i område med tett hyttebebyggelse. I slike områder er både direkte nedbygging, slitasje og spredning av hageplanter vanlige trusler for artsmangfoldet.

Flatehogst i hekketiden vil føre til at fugler som går til hekking ikke får frem unger det året, eller må starte hekkingen på nytt. Slik hogst er derfor spesielt uheldig i områder med et rikt fugleliv, slik som løvskoger. Her er en bjørkeskog hogd i slutten av mai, noe som er midt i hekketiden for mange fuglearter.

Steinbrudd er ett irreversibelt tiltak som kan medføre store landskapsinngrep i vår høyfjellsnatur. Utfylliing i dette området har berørt rik kalkvegetasjon i fjellet, ett miljø med store biologiske verdier.

Hogstflater i gransumpskogen sett i fugleperspektiv. Gamle grøfter sees tydelig gjennom området. Grøfting av sumpskoger er svært negativt for artsmangfoldet knyttet til det fuktige sumpmiljøet.

Båtgarasjer beslaglegger betydelige arealer strandsone langs deler av vår kyst. Dette går ofte på bekostning av arealer som er svært vikitge for biologisk mangfold og friluftsliv.