Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 324
bb036 / Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus sylvestris / Furu
Døde, stående furuer (gadd) med ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.
bb557 / Picea abies / Gran
Surnia ulula / Haukugle
Haukugle (Surnia ulula) hekker i fjellskog og nordlige barskoger. Antallet fugler varierer i antall avhengig av mendeg smågnagere.
SIG_4823 / Taxus baccata / Barlind
Grov og hul barlind er sjeldent forekommende.
BB 05 0385 / Picea abies / Gran
Klimaendringene fører mange steder til mer regn. Her vanndråper på et vindu.
KA_100514_2623 / Picea sitchensis / Sitkagran
Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.
BB 15 0336 / Picea sitchensis / Sitkagran
Kystlynghei i tidlig gjengroingsfase med løvrtær og bartrær.
KA_100513_2624-2628 / Picea sitchensis / Sitkagran
Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.
KA_131008_4495 / Larix kaempferi / Japanlerk
Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870. Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Alstahaug i Nordland, med hovedvekt på Vest- og Sørlandet. Treet kan bli 45 meter høyt. Den er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand. Japanlerk krever ikke spesielt næringsrikt jordsmonn, men trives best i områder med høy luftfuktighet og fuktig jord. Bildet viser japanlerk plantet inn på åpen kystlynghei i Rogaland.
BB 15 0334 / Picea sitchensis / Sitkagran
Skrinn kystlynghei som i tiden grad er gjengrodd, men der sitkagran er i spredning.
BB 12 0287 / Picea sitchensis / Sitkagran
Sitkagran i rasmark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no
BB 05 0040 / Picea abies / Gran
Fjellgranskog i vinterskrud.
KA_150708_26 / Pinus sylvestris / Furu
Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).
BB 05 0006 / Pinus sylvestris / Furu
Fjellfuruskog og myrer som fryser.
BB 15 0381 / Asperula tinctoria / Fargemyske
Juniperus communis / Einer
Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge. Bildet viser en gruppe individer med fargemyske (små hvite blomster i forgrunnen til høyre) på åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden.
bb016 / Picea abies / Gran
Meditasjonsstund i den gamle urskogsnære granskogen. Skogen har mange grove liggende døde trær læger i ulike nedbrytningstadier.
bb001 / Pinus sylvestris / Furu
Gammel furuskog med død ved (læger), der trærne har grovkornet sprekkebark.
KA_111104_4272 / Picea sitchensis / Sitkagran
Granplantefelt på Vågsøy, ytterst i Nordfjord. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Istedet har skogbruket gjennom mange år drevet med systematisk skogplanting av gran. Skogplantingen er en trussel mot det biologiske mangfoldet da de naturlige og ofte rike løvskogene og kystlyngheiene forsvinner på bekostning av granplantefelt.
bb003 / Pinus sylvestris / Furu
Skoginteriør med store mengder liggende døde furustammer (læger) og gamle trær i urskogpreget furuskog. Dette er en røssyngfuruskog.
BB 15 0337 / Picea sitchensis / Sitkagran
Liten søplefylling med bildekk i kystlynhei, som er forfall og tidlig gjengroing. Det tar svært lang tid før dette er brutt ned i naturen.
BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru
Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21218
bilder i databasen.