Søkeresultat

Antall bilder funnet: 992

BB_20170918_0068 / Cotoneaster dielsianus / Dielsmispel

Dielsmispel er en langlevd hagebusk som stammer fra Kina. Den blir opptil 4 m høy og har stor frøreproduksjon. Fruktene spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante. Dielsmispel har de siste 30 årene spredt seg over store deler av Østlandet inn til Ringsaker Ringsaker i og langs hele kysten til Sogn og Fjordane. Den er i sterk ekspansjon fortsatt , og har stort potensiale for videre spredning og fortetning. Arten opptrer i så store mengder at den fortrenger andre busker eller skaper et nytt busksjikt der den har etablert seg. Etableringen skjer for en stor del i sårbare og sjeldne naturtyper og påvirker også sårbare/sjeldne arter. Arten har stor fruktproduksjon som kan påvirke balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer dem. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20170526_0061 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160731_42 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

BB_20200719_0364 / Campanula rapunculoides / Ugrasklokke

Ugrasklokke er utbredt i store deler av Europa, men er fremmed i Norge. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og spres i tillegg med sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper. Ugrasklokke er først dokumentert fra 1820-årene, og har trolig kommet inn i landet med såfrø og transportmidler. Arten begynte raskt å ekspandere og har økt fram til i dag. Den fortrenger andre karplanter der den etablerer seg, men dette skjer hovedsakelig på sterkt endret fastmark og er ikke kjent å påvirke sårbare arter. Kilde: Artsdatabanken.

KA2_090926_0347 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse <br /> Phedimus spurius / Gravbergknapp

BB_20190731_0035 / Lepidium latifolium / Strandkarse
Phedimus spurius / Gravbergknapp

Verneområde med åpen grunnlendt kalkmark der de fremmede artene strandkarse (forgrunnen) og gravbergknapp (bakgrunnen) har tatt over den naturlige artsrike kalkfloraen. Strandkarse finnes naturlig i deler av Sørøst-Europa og Vest-Asia. Planten kom til landet som blindpassasjer, først med ballast og senere som forurensning i kornimport. Fra 1980-tallet har antall forekomster økt sterkt, og i dag finnes arten i store mengder i strandsonen fra Østfold til Aust-Agder. Strandkarse fortrenger andre, til dels sårbare og truede arter i grusstrand-, strandeng- og tangvollsamfunn. Arten kan påvirke egenskapene til jordsmonnet og ”forbedre” jorda til sin egen fordel. Den ser ut til å ha en konkurransemessig fordel fordi den har evne til å ta opp og gjøre mer nitrogen tilgjengelig enn det vegetasjonen den erstatter greier. Kilde: Artsdatabanken.

SIR_0576 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Platanlønn er vurdert til svært høy risiko på Norsk svarteliste. Det er plantet svært mye platanlønn i Norge, spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg i naturen og kan true stedegen flora.

BB 12 0444 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 12 0444 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og er salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Her vokser den sammen med dagfiol, som sees med fiolette blomster oppe til høyre i bildet. Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Dagfiol har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

BB_20170916_0016 / Berberis thunbergii / Høstberberis

Høstberberis er en tornet busk med enkle og skruestilte blad som i motsetning til berberis er helrandete. Høstberberis har tidligere erstattet berberis i hager fordi sistnevnte er mellomvert for en rustsopp som angriper kornslag. Arten har saftige bær som effektivt spres med fugl. Høstberberis har hatt en rask spredning siden 1980, og den kan danne tette kratt som fortrenger hjemlige arter og endrer vegetasjonens sammensetning. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20160709_0062 / Aglais urticae / Neslesommerfugl <br /> Lavandula angustifolia / Lavendel

BB_20160709_0062 / Aglais urticae / Neslesommerfugl
Lavandula angustifolia / Lavendel

Bildet viser neslesommerfug som søker nektar på prydplanten lavendel i en hage. Lavendel er en attraktiv næringsplante for insekter. Neslesommerfugl er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Neslesommerfugl flyr på solrike steder, i hager, enger og i skoglysninger.

BB_20170704_0045 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

BB 08 0169 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Tett forekomst med russesvalerot i blomst, som har utkonkurert naturlig og tidligere artsrik og verneverdig vegetasjon på åpen grunnlendt kalkmark. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

KA_100818_5701 / Helix pomatia / Vinbergsnegl

Vinbergsnegl, som er hjemmehørende lenger Sør i Europa, er spredd med mennesker nord til Sør-Norge som følge av at arten er en populær som matsnegl. Stedvis opptrer den tallrik.

BB 13 0495 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0495 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken

BB 13 0504 / Bombycilla garrulus / Sidensvans <br /> Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

BB 13 0504 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Sidensvans som spiser bær av sprikemispel, og bidrar til spredning av arten ved at de flyr til nye steder der frøene faller ned på bakken via avføringen. Sprikemispel er en av flere hagemispler med rikelig frøformering som er i meget rask ekspansjon i Norge og invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og grunnlent mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet og danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt. Arten hører naturlig hjemme i Kina. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer på Østlandet, men hekker en i barskogene i Nord-Skandinavia og Russland.

BB 09 0136 / Rosa rugosa / Rynkerose

KA_130625_6917 / Geranium phaeum / Brunstorkenebb

Brunstorkenebb er en fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa. Den har både klonal vekst med jordstengler og frøspredning. Brunstorkenebb har evnen til å danne store og tette bestander i edelløvskog, der den kan konkurrere ut store deler av den naturlige vegetasjonen.

BB 13 0249 / Senecio inaequidens / Boersvineblom

Boersvineblom er en 10-100 cm høy, flerårig urt som kommer fra Sør-Afrika. Man regner med at den fremmede planten i stor grad har spredd seg rundt i Europa via vareimport og transport med skip og jernbane, og på den måten også kommet til Norge. På den måten kom den også til Sjursøya, der dette bildet er tatt. Den ser ut til å ha stort spredningpotensial og være i stand til å danne store bestander på få år. Arten er i Norge foreløpig bare funnet på skrotemark, men det forventes at den kan spre seg til nærliggende mer sårbare naturtyper, som strandenger, sanddyner. grunnlendt kalkmark og klippestrender. Boersvineblom er giftig og giften spres vidare i melk dersom kuer spiser planten. Bildet viser planten i havnemiljø innerst i Oslofjorden.

SIG_6496 / Phedimus spurius / Gravbergknapp <br /> Syringa vulgaris / Syrin

SIG_6496 / Phedimus spurius / Gravbergknapp
Syringa vulgaris / Syrin

Kalkberg mot fjorden i Brevik sentrum som er sterkt infisert av hageplantene granvbergknapp og syrin. Begge har spredd seg ut fra hager i overkant. Gravbergknapp ses som tette grønne tepper på berget og kveler all annen vegetasjon.

BB 13 0552 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende kulturmark.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 18522 bilder i databasen.