Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 177
BB_20170330_0002
Cruiseskip og andre store båter som ligger til havn bidrar ofte til en vesentlig del av klimagassutslippene og den lokale luftforurensingen i havnebyer. Derfor vil det være gunstig for miljø om båtene i steden får landstrøm.
KA_210815_15
Den norske oljeproduksjonen står for store klimagassutslipp. Bildet viser fakling som i Norge kun er lovlig i forbindelse med sikkerhetshensyn. Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri. Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2).
BB_20160714_0104
Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_210816_1
Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat.
BB_20170219_0003
I byer og større tettsteder kan vedfyring være en stor kilde til høye konsentrasjoner av svevestøv på kalde dager om vinteren. Vedfyring er den største kilden til utslipp av sot i Norge. Sot er små partikler av svart karbon som oppstår ved ufullstendig forbrenning. Sot som avsettes på snø absorberer sollys og bidrar til økt nedsmelting. Således kan sot fra områder i arktiske land bidra til stadig minkende isdekke i Arktis og videre øke den globale oppvarmingen. Riktige fyringsvaner og utskifting av gamle ovner gir mindre utslipp. Kilde: Miljøstatus.no.
BB_20200930_0387
Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.
BB_20170312_0129
Små biter gummi (granulat) brukes på kunstgressbaner for å gjøre gjør underlaget mykt å spille på. Gummigranulat spres i stor grad til omgivelsene og mye ender i vann, vassdrag og marine miljøer. Det er imidlertid mangelfull kunnskap om hvilke miljøeffekter gummigranulaten har på omgivelsene. Gummigranulat brytes langsomt ned i naturen, kan opptas i næringskjeden og granulat som produseres av resirkulerte dekk inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene. Bildet viser snø med gummigranulat som er måket av en kunstgressbane og som kan komme på avveie.
BB_20160715_0716
Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20160715_0675
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her en kull, anleggsmaskin som brukes til lossing og en stor kran. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_210815_14
Den norske oljeproduksjonen står for store klimagassutslipp. Bildet viser fakling som i Norge kun er lovlig i forbindelse med sikkerhetshensyn. Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri. Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2).
BB_20160715_0680
Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20201003_0002
Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.
KA_210815_16
Den norske oljeproduksjonen står for store klimagassutslipp. Bildet viser fakling som i Norge kun er lovlig i forbindelse med sikkerhetshensyn. Fakling er etterforbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje ved petroleumsutvinning, raffinering og petrokjemisk industri. Fakling innebærer resurstap og store miljøulemper i form av store utslipp av karbondioksid (CO2).
BB_20160716_0023
Kulldriften har satt sine tydelige spor i kullhavna i Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB 05 0415
Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.
BB_20220412_0741
Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_151105_3
Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel og isopor fra et verneområde i Asker kommune.
BB_20201003_0001
Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.
BB_20160714_0103
Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20160605_0086 / Pelophylax esculentus / Hybridfrosk
Hybridfrosk er en stor og kraftig frosk som vanligvis har en utpreget grønn farge med mørke flekker og en grønn stripe langs midten av ryggen. Hybridfrosk er oppstått som en krysning mellom de to artene damfrosk og latterfrosk, og er vanskelig å skille fra disse. Hybridfrosk er utbredt over hele Mellom-Europa øst til Moskva og nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten ble i 2003 introdusert fra Polen til Finnøy i Rogaland, sammen med damfrosk. Bildet viser hybridfrosk som sitter på en matte av grønnalger. Store mengder grønnalgene er vanligvis en indikasjon på forurensning.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
21163
bilder i databasen.