Utsikt over Nordre Øyeren, Nord-Europas største innlandsdelta, med Industri som driver lecaproduksjon i forgrunnen. Industrivirksomheten kan potensielt være skadelig for naturverdier i naturreservatet, f.eks. i ved utslipp av kjemikalier.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel, død gråmåke og barn i aktivitet under ryddeaksjon ved hekkeplass for sjøfugl i indre Oslofjord.

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser 6 i Adventdalen, med svalbardrein i forgrunnen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Forsøpling kan både være et estetisk problem og bidra til forurensing. Små vannforekomster, slik som denne brakkvannsdammen, er mest utsatt for forurensing. Store oppblomstringer av grønnalger er ofte ett tegn på store konsektrasjoner av næringsstoffer / forurensing. I dette tilfellet bidrar også en sjøfuglkolloni til den høye næringstilgangen.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel og isopor fra et verneområde i Asker kommune.

Små biter gummi (granulat) brukes på kunstgressbaner for å gjøre gjør underlaget mykt å spille på. Gummigranulat spres i stor grad til omgivelsene og mye ender i vann, vassdrag og marine miljøer. Det er imidlertid mangelfull kunnskap om hvilke miljøeffekter gummigranulaten har på omgivelsene. Gummigranulat brytes langsomt ned i naturen, kan opptas i næringskjeden og granulat som produseres av resirkulerte dekk inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene. Bildet viser snø med gummigranulat som er måket av en kunstgressbane og som kan komme på avveie.

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

Portrett av voksen gråmåke som har fått griset til fjærdrakten med oljeprodukter eller lignende. Det er risiko for at denne fuglen kan bli skadet eller fryse ihjel på grunn av at fjærdrakten ikke isolerer så godt som den ellers ville gjort.

Hensetting av båtvrak fører ofte til oljesøl, slik som her, samt etterhvert til spredning av ulike miljøgifter og mikroplast i havet. Det er ofte et kostbart problem at enkelte båteiere på denne måten overlater problemet til andre. Dersom det er fare for forurensning kan myndighetene bruke lovverket, fatte vedtak, fjerne båten og på den måten avverge oljesøl.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser søppel som er samlet inn på på vei den flotte sandstranda Kvalvika i Lofoten.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med lightere, sko, isoporbiter og annen marin forsøpling. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Glasopor skumglass er et bygningsmateriale laget av resirkulert emballasjeglass og består av 20 % glass og 80 % prosent luft. Glasopor brukes som isolasjonsmateriale og lettfyllingsmateriale for vanskelige grunnforhold. Glasopor transporteres lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder glasopor samles enkelte steder i naturen, som på enkelte strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. Det kan forventes at mengden gasopor i naturen vil øke vesentlig hvis ikke man finner måter å unngå spredningen, siden bruken av materialet har økt betydelig. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men spredning av materialet i naturen er å anse som en form for forsøpling.

Leca er et byggemateriale laget av leire, formet som små porøse kuler med hard overflate. Løse Lecakuler blir benyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Derfor transporteres lekakuler lett med rennende vann og vannstrømmer ut i naturen. Det inebærer at store mengder lekakuler samles enkelte steder i naturen, som på strender i indre Oslofjord, og endrer de naturlige forholdene der. På Bleikøya, der dette bildet er tatt, er f.eks. deler av strendene helt dekket av lecakuler - her sammen med lightere, sko, isoporbiter og annen marin forsøpling. Miljøeffekten av dette er foreløpig lite kjent, men dette er en form for forsøpling.

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Menneskelige aktiviteter som forurensning og fysiske habitatødeleggelser som mudring, utfyllinger og etablering av kaianlegg er blant de mest alvorlige truslene for ålegrassamfunnene langs norskekysten. De siste årene har det vært en stor stor framvekst av matter av trådalger i ålegrasområder. Trådalgene skygger for ålegras og vil, når de dør på høsten, medføre et høyt forbruk av oksygen og forringet tilstand. Trådalgenes vekst er trolig forårsaket av overgjødsling, overfiske og global oppvarming. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

Misfarget gras i nedkant av avfallsanlegg på Svalbard.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser søppel som er på vei til å bli nedgravd på Bunessanden i Lofoten.

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem, også i arktis og for arktiske dyr. Plastprodukter bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser ilanddrevet marin forsøpling i forgrunnen og Longyearbyen i bakgrunnen.