Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1314

KA_140613_4130

Dramatisk lys over Sverdrupodden nordvest på Spitsbergen.

BB 09 0276 / Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

Skitur i tåkete fjellbjørkeskog. Man skal under slike forhold passe seg så man ikke går seg vill i fjellet.

BB 15 0609 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker.

KA_220227_34

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

KA_121006_5839

En flott topptur en høstdag til Flentpiken i Flå kommune.

KA_160715_92

En sommerkveld på Hardangervidda med halo rundt sola. Ungdommene står i siluett mot kveldshimmelen.

KA_180412_479 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge var det inntill 2005 bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bestanden i Arktis har vært og er livskraftig. I 2005 startet myndighetene med et avlsprosjekt på fjellrev med tanke på å styrke den ville bestanden. De bygget da Sæterfjellet avlsstasjon i høyfjellet på Oppdal. I perioden 2006–2011 er det født 217 valper i stasjonen som er satt ut i henholdsvis Saltfjellet–Junkeren i Nordland, Sylane og Dovrefjell, Knutshø i Sør-Trøndelag–Oppland og Finse i Hordaland. Utsettelsesområdene er i senere år utvidet og bestanden er økende. Bildet viser en fjellrev på Hardangervidda som holder på å grave seg en hule under en stein.

KA_110821_4119 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

BB 08 0086

Skigåing i vinterfjellet.

BB_20160717_0539

Isfjell som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 11 0349 / Vulpes lagopus / Fjellrev

DSC_6294

Vading over iskald elv i Lomsdalen.

KA_090214_p0248-0249

Topptur i Jotunheimen. På vei til Steinflytinden som ligger øst i nasjonalparken. Bildet er fra Steinflybakkan med utsikt over Valdresflya.

BB 12 0576 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

BB_20160728_0079

Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten i arktis, og har ligget slik i tusenvis av år. Ved tining av permafristen frigis karbonen til atmosfæren i løpet av få år. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanisme der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.

KA_090715_1694 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker ikke bare på snaufjellet. I Sør-Norge kan man også finne den hekkende på torvmyrer i lavlandet.

BB 13 0207 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser et parringsforsøk.