Søkeresultat

Antall bilder funnet: 220

KA_06_1_1231 / Pyrola chlorantha / Furuvintergrønn

Junkerdalsura naturreservat i Saltdal kommune i Nordland fylke er en meget kjent lokalitet med stort innslag av rike vegetasjonstyper som bl.a. ulike utforminger av kalkskog. Junkerdalen har en av Norges største forekomster av kalkbjørkeskog og utgjør en av Norges mest kjente plantelokaliteter. Området har stor botanisk artsrikdom med floristisk og plantegeografisk interessante arter. Avbildet er furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) som er en art som vokser på tørr jord, oftest i furuskog.

KA_130612_2488 / Rhododendron tomentosum / Finnmarkspors

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

KA_100514_2804 / Primula vulgaris / Kusymre

Kusymre er en vårblomstrende plante som er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Kusymre er fylkesblomst for Hordaland.

KA_170908_26 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø, som har spredd seg fra hage, der den sannsynligvis er plantet, og ut i omkringliggende skog.

BB_20190703_0066 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg, danner tette bestander og effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon. Her har den dannet en stor bestand i et boligområde. Herfra kan den spre ganske effektivt langs veikantene og dernest videre utover i landskapet.

BB_20170609_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus sylvestris / Furu

BB_20170609_0129 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus sylvestris / Furu

Sandområder i Norge har ofte en artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder livsmiljøer for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever ofte mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Dette sandområdet langs kysten på Hvaler er et spesielt viktig leveområde for mange rødlistede insekter og karplanter.

KA 07 00 037 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

Å plukke blåbær er en populær aktivitet for barna.

SR0_7237 / Primula veris / Marianøkleblom

Storfebeitet kalkfuruskog med lang beitekontinuitet var tidligere en vanlig naturtype, men i dag svært sjeldent. Slike halvåpne skoger har et helt spesielt biologsmangfold knyttet til seg, både av skogsarter og mer lyselskende kulturmarksarter. Marianøkleblom som ses på bildet er typisk for halvåpen kulturmarks.

KA_100514_2802 / Primula vulgaris / Kusymre

Kusymre er en vårblomstrende plante som er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Kusymre er fylkesblomst for Hordaland.

BB 05 0408 / Primula veris / Marianøkleblom

Marianøkleblom (Primula veris) er en typisk kulturlandskapsplante, som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger og hagemarker. Den er også sårbar for kunstgjødsel. Her er blomstrende planter i en nylig restaurert slåttemark.

SIG_6922 / Chimaphila umbellata / Bittergrønn

Bittergrønn er en sjelden vintergrønn plante somvokser i tørr barskog, ofte på noe baserik grunn. Her fra sandfuruskog.

BB_20170704_0045 / Lysimachia nummularia / Krypfredløs

Krypfredløs er en flerårig, krypende, rotslående og rikt forgreinet hagestaude med gule blomster. Arten blir bare opp til 5 cm høg, men kan danne store og tette bestander som effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Arten formerer seg vegetativt med løsrevne skudd og sprer seg på den måten effektivt ut i norsk natur. Den hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble innført fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus for over 150 år siden.

KA_170908_21 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0551 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser en stor og tett forekomst av kjempespringfrø som har erstattet naturlig vegetasjon på kulturmark.

KA_100618_3927 / Lysimachia vulgaris / Fredløs

Fredløs trives i fuktig mark i skog, på myr og enger og i kantsoner mot vann. Den er vanlig på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk nord til Sogn. Nord til Trøndelag finnes den mer spredt.

BB 06 0155 / Primula veris / Marianøkleblom

En allé er en gate eller vei med trær på begge sider. En allé er en gate eller vei med trær på begge sider. Aléer med store og gamle trær er viktige livsmiljøer for en rekke sjeldne og truede arter av insekter og lav. De gamle og hule trærne er også viktige livsmiljøer for fugler. Her en av de eldste og mest markante alléene på Nesodden. I veikanten vokser den kravstore planten maria nøkleblom.

BB_20230724_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Bilde av mongolspringfrø i typisk, skyggefullt bekkemiljø som betraktes av bekymringsfulle folk fra nærmijøet. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.