Søkeresultat

Antall bilder funnet: 182

BB_20180712_0475 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB_20170620_0080

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

BB 12 0184

Dame som går tur i parken med hundene en tidlig og tåkefull morgen.

BB_20180712_0214 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

En nylig gjenåpnet bekk, med en blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på en sten. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

BB 09 0307

Utsikt fra Oslofjorden over boligområdene på Nordstrand i Oslo viser hvor mye trevegetasjon og skog Oslo by har. Dette er en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen kalkfuruskogen i Malmøya naturreservat.

BB_20181021_0119

Utsikt over Oslo by viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen grøntområde Havnabakken og lengst bak Oslofjorden og Nesodden.

BB 10 0176 / Larus argentatus / Gråmåke <br /> Phalacrocorax carbo / Storskarv <br /> Phoca vitulina / Steinkobbe

BB 10 0176 / Larus argentatus / Gråmåke
Phalacrocorax carbo / Storskarv
Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe en en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister små fisk (10 til 20 cm) som sei, hyse, torsk og sild. Her steinkobbe, storskarv og gråmåke på et skjær med Oslo i bakgrunnen.

BB 12 0224 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

BB_20200708_0007 / Berteroa incana / Hvitdodre

Bilde viser masseforekomst av hvitdodre i kalkrik eng i bymiljø. Hvitdodre er en fremmed flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med stor frøreproduksjon. Arten er europeisk og vestasiatisk, som til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark. Hvitdodre kom trolig inn tidlig på 1800-tallet, innført med såfrø, korn, transportmidler og kanskje ballastjord. Arten spredte seg raskt, hovedsakelig langs transportårer og ved industrianlegg. Den invaderer grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet, og fortrenger stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Arten er påfallende invasiv på tørr mark, og med mest negative effekter på baserik grunn. Kilde: Artsdatabanken

BB_20171118_0508_ / Salmo salar / Laks

Laksen har et relativt lite, spisst hode og slank kropp, som er tykkest ved ryggfinnen. Den kan lett forveksles med sjøørret, men har lengre og smalere halefinnerot, svak kløft i halefinnen (sjøørret nesten rett) og få eller ingen kroppsflekker under sidelinjen. Laks lever i Nordatlanteren og vandrer om høsten opp i tilstøtende elver med steinbunn for å gyte. Når yngelen har blitt 2–5 år, vandrer den fra elva og ut i havet. Laksen er svært ettertraktet blant sportsfiskere, samtidig som oppdrett av laks er en av norges viktigste eksportnæringer. Bildet viser laks på gyteplass i Akerselva, omgitt av bolig- og gammel industribebyggelse. Hvite felter viser at fisken har en soppinfeksjon (Saprolegnia spp.).

BB_20180712_0175 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

BB_20230606_0007 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer, brygger og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser låvesvale som som hekker i tilknytning til en trafikert brygge.

BB_20180712_0501 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Carex pseudocyperus / Dronningstarr

BB_20180712_0501 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Carex pseudocyperus / Dronningstarr

BB_20171118_0508__ / Salmo salar / Laks

BB_20180712_0507 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

BB_20170407_0029 / Fulica atra / Sothøne

Sothøne og reflekser fra bygninger. Sothøna lever i endel næringsrike innsjøer i sørlige deler av Norge, gjerne i tilknytning til byer. Hovedforekomstene er rundt Oslofjorden, i Rogaland og ved Trondheimsfjorden. Sothøna er en trekkfugl, men overvintrer langs sørlige deler av kyststripa vår.

BB 11 0181 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapeligfugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser gråspurvhann med menneske på vei til jobb i bakgrunnen.