Søkeresultat

Antall bilder funnet: 46

bb745 / Branta leucopsis / Hvitkinngås <br /> Dryas octopetala / Reinrose

bb745 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Dryas octopetala / Reinrose

Hvitkinngås og reinrose. To ganske vanlige arter på Svalbard.

BB_20160729_0030 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser hvitkinngjåsflokk med store unger i dam på elveslette på Svalbard.

BB_20160716_0016 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

KA_110625_4319 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

KA_130818_4016 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

BB 05 0268 / Anser albifrons / Tundragås <br /> Branta leucopsis / Hvitkinngås

BB 05 0268 / Anser albifrons / Tundragås
Branta leucopsis / Hvitkinngås

Flokk med rastende tundragjess og hvitkinngjess under trekk. Hvitkinngjensene i bakgrunnen.

BB_20160729_0013 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser beitende hvitkinngjess med store unger på elveslette på Svalbard.

BB 05 0282 / Anser albifrons / Tundragås <br /> Branta leucopsis / Hvitkinngås

BB 05 0282 / Anser albifrons / Tundragås
Branta leucopsis / Hvitkinngås

Flokk med tundragjess og hvitkinngjess på trekk.

KA_130819_4189 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

BB_20160714_0275 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser to beitende hvitkinngås-par med unger i hekkeområde på Svalbard.

BB_20160816_0240 / Branta leucopsis / Hvitkinngås <br /> Halichoerus grypus / Havert

BB_20160816_0240 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Halichoerus grypus / Havert

Selen havert er lett kjennelig med sitt hestelignende hodefasong og sin lange snute. Hannene kan bli optill 2,3 m lange, og veie over 300 kg, mens hunnene er betydelig mindre. Havert er en typisk kystsel som finnes langs store deler av vår kyst, der de ofte lever på bunnfisk på gode fiskeplasser. Selene er derfor utsatt for å sette seg fast og drukne i fiskeredskap. Havert er hovedvert for parasitten torskekveis. Her ligger en havert på et skjær sammen med hvitkinngås.

BB_20160816_0230 / Branta leucopsis / Hvitkinngås <br /> Halichoerus grypus / Havert <br /> Larus marinus / Svartbak

BB_20160816_0230 / Branta leucopsis / Hvitkinngås
Halichoerus grypus / Havert
Larus marinus / Svartbak

KA_110624_3846 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

KA_110625_4325 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.

KA_110625_4315 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngås ble introdusert i Oslo på 1970-tallet og hekker nå i stort antall på øyene i indre Oslofjord. På strendene kan den legge igjen store mengder møkk og er ikke alltid like populær.