Søkeresultat

Antall bilder funnet: 166

BB13 0334

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

BB13 0333

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

SIG_8484

Klimaendringer fører til mer ustabilt vær med mer vind og oftere vinterstengte veier.

BB 07 0148

Mindre fylkesvei som er tilpasset det bølgende kulturlandskapet og som følger gamle veifar.

KA_140927_2755 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser rein som prøver å krysse fylkesveg 211, men snur i forsøket på grunn av trafikk.

BB_20170730_0006 / Armoracia rusticana / Pepperrot

Pepperrot er en fremmed grønnsaksplante som ser ut til å bli en invaderende art. Den sprer seg hovedsakelig vegetativt og med forflytning av jordmasser, men også i noe grad med frø. Pepperrot har i hovedsak etablert seg langs veikanter, jernbanekanter og skrotemark, men har også enkelte steder spredd seg inn i blomsterenger, grunnlendt kalkmark, åkerkanter, flomsoner, tangvoller og brakkvassenger. Det er en storvokst plante, med breie blader som danner tette bestander og effektivt konkurerer ut annen vegetasjon. Bildet viser pepperrot langs en veikant.

BB_20230710_0101 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs

Fagerfredløs er en fremmed hageplante som lett sprer seg, danner tette bestander og effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon. Her har den spredd seg fra en hage og ut i veikanten. Herfra kan veikantskjøtsel bidra til å spre den effektivt langs veikantene og dernest videre utover i landskapet.

KA_200927_24 / Alces alces / Elg

Elg som krysser trafikkert vei kan medføre trafikkfarlige situasjoner. Stor tetthet av elg og dårlig oppdagbarhet i skumringen, er årsak til at mange dyr blir påkjørt. Elg er verdens største hjortevilt, Norges største landpattedyr og skiller seg fra andre hjortedyrarter i størrelse og utseende. De største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgens naturlige leveområde er i barskogbeltet på hele den nordlige halvkule. I Norge finnes det elg over det meste av landet, men først og fremst under tregrensen.

BB 14 0180

Kjøpesentre som ikke ligger i tilknytning til steder med god offentlig transport er avhengige av omfattende bilbruk og store arealer som følge av behov for veier og parkeringsplasser. Slike kjøpesentre forårsaker derfor ofte økte klimagassutslipp og nye naturinngrep.

BB_20160120_0144

På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing i storbyer. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett "lokk" som hindrer sirkulasjon. Her biler som slipper ut eksos i en trafikkert motorvei i ruchtiden i Oslo.

BB_20160710_0033 / Trifolium aureum / Gullkløver

Bildet viser artsrik veikant med bl.a. mye gullkløver. Gullkløver er en art som vokser på tørre enger, sørberg og vegkanter. Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og mer spredt på Vestlandet.

BB_20170706_0030 / Arctium tomentosum / Ullborre <br /> Bombus lucorum / Lys jordhumle

BB_20170706_0030 / Arctium tomentosum / Ullborre
Bombus lucorum / Lys jordhumle

Bildet viser ullborre med lys jordhumle langs en veikant. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20170528_0072 / Barbarea vulgaris / Vinterkarse

Bildet viser et landskap der naturmiljøet er sterkt påvirket av inngrep. Gravearbeider og masseforflytning har resultert i etablerting av en stort og tett forekomst av den svatelistede planten vinterkarse (forgrunn), den trafikkerte mototveien er en barriære for viltet og flatehogst har endret livsmiljø for arter som lever i gammel skog (bakgrunn). Vinterkarse er blitt en del av vårfloraen på tørre bakker, i veiskråninger, berg og skrenter og på skrotemark, der den kan dominere helt, og hvor den fortrenger både vanlige og mer sårbare arter. Vinterkarse er en fremmed art som i løpet av vel 300 år har funnet innpass i store deler av landet. Den er fremdeles i spredning. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0050 / Melampyrum cristatum / Kammarimjelle

Veikant med en stor forekomst av kammarimjelle i blomstring. Kammarimjelle har gått sterkt tilbake de siste hundre år som følge av intensivering av jordbruket og opphør av beite og slått. Planten vokser på tørre enger, beiter, krattskog og langs aktivt skjøttede veikanter på baserik grunn. Arten er meget nær utdøen i Norge.

SR0_6808

Biloppsamlingsplass. Bilvrak inneholder flere typer farlig avfall som bly, kadmium og kvikksølv. Biloppsamlingsanlegg må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten for å hindre at det skjer forurensning til omgivelsene.

BB_20170630_0865 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en gruppe med sandpupin langs en motorvei i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20190722_0015 / Phacelia tanacetifolia / Honningurt

Bildet viser honningurt som er plantet langs en nyanlagt veikant. Honningurt er en ettårig art fra California. Den dyrkes i nokså stort omfang i Norge som ettårig sommerblomst og som trekkplante for bier. Dyrkningen er sterkt økende, og det er også funnfrekvensen, særlig etter 1980. Honningurt har foreløpig ikke stabil forekomst i Norge med frøreproduksjon, men kan få det ved litt økte temperaturer. Arten er kjent for å selvså i hager i Storbritannia. Kilde: Artsdatabanken.