Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

Utsikt over Longyearbyen og Adventdalen fra Sverdruphamaren. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften.

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er den fotografert foran Svalbard lufthavn.

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en ung vandrefalk som speider etter bytte fra en høy bygning i Oslo by.

Mange steder blir det gjort avtaler med grunneiere som sikrer at allmenheten får tilgang til strandarealene langs kysten vår. Bildet viser en kyststi fra et strekke på Snarøya som er holdt åpent for ferdsel.

Ny Ålesund ved Kongsfjorden er en av verdens nordligste bosetninger. Opprinnelig bygd opp rundt kulldrift, men er i dag et viktig senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning.

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter, med eget folkevalgt lokalstyre. Stedet har ca. 2 000 innbyggere og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Bildet viser vann- og avløpsledninger i forgrunnen, med bebyggelsen i Lonyearbyen i bakgrunnen. Avløpet går over bakkenivå, på grunn av permafrost, og føres urenset ut i Adventfjorden.

Allemannsretten gir oss en unik rett til å ferdes hvor vi vil i norsk utmark. Ulike tiltak for å privatisere strender har vært en gjenganger mange steder, men her har kommunen skiltet om at gjennomgang på den private stranden er tillatt. Stedet er på Snarøya i Bærum.

Ny Ålesund ved Kongsfjorden er en av verdens nordligste bosetninger. Opprinnelig bygd opp rundt kulldrift, men er i dag et viktig senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning.

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.