Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Snøvær på hyttetur.

Karer på skauen en tåkete vårdag.

Store myrområder og furumyrskoger har stor verdi for våtmarksfugl så snart mye av snøen har gått. Her fra utvidelsesforslag til Storfelten naturreservat en tåkedag i snøsmeltingen i april. Dette er en av de store urørte myrkompleksene på nedre Østlandet.

Gammel furuskog fra Engerdal kommune. Området er en del av et større område som er vurdert som internasjonalt verneverdig (Sorkvola).

Vårmarihånd (Orchis mascula) er en orkidé som vokser på åpen, tørr og gjerne kalkholdig jord i bl.a. skog og tørrbakker. Her på kalktørrenger og åpen kalkfuruskog sammen med kantkonvall (Polygonatum odoratum).

En tykk furustamme med grov barkstruktur tyder på at dette treet er veldig gammelt.

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, med en alder på opptil 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og strakte seg da helt fra Øsfold og Lista i Sør-Norge til Lofoten i Nord-Norge. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier, og vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Lyngheiene er unike i sin utforming. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Bildet viser en mosaikk av kystlynghei som er brent for kort tid siden,rik sumpvegetasjon og strandberg på ytre Speken ved Lyngør i Tvedestrand kommune. Dette er en av de mest verdifulle områdene med kystlynghei i Aust Agder. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning, rydding og sauebeite for å ta vare på de gamle kystlyngheiene. Området er både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no Her er treet fotografert på Vågsøy, ytterst i Nordfjord.

Snøvær på hyttetur.

Urskognær granskog med grove dimensjoner er et viktig livsmiljø for mange sjeldne og truede arter. Her fra et unikt område som ble vernet i forbindelse med verneplan for barskog.

Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa)

Granplantsje på tidligere kulturmark på Vestlandet. Gran er et fremmed treslag på Vestlandet da treslaget ikke har etablert seg her på naturlig vis. Systematisk skogplanting av gran, fører til at arten sprer seg til nye steder og blir en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Vestvendt forkastningssone, med svært varierende vegetasjon. Foran i bildet ser man blokkmark og ur med gamle grokete furuer. Under brattskrenten lyser den varmekjære edelløvskogen opp. Over brattskrenten dominerer granskogen.

Tur i fjellskogen om vinteren. Tåke gir en trolsk stemning, men man skal passe seg for ikke å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Utsikt fra Ekeberg mot Bjørvika og Oslo sentrum, med rogn og rognebær i forgrunnen. Oslo har mange grønne lunger. Rogn er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

Vinterstemning med snøtunge trær og lav sol.

Deler av en død furustamme som bærer preg av elde.

Åpen grunnlendt kalkmark med et stort mangfold av engplanter, bla. aksveronika, smørbukk og smaltimotei. Dette er ofte svært artsrike miljøer med med forekomst av truede arter.

Vei som fører frem til et gammelt setermiljø. På grunn av mindre setring og færre dyr som flyttes til setrene er mange slike miljøer i ferd med å gro igjen med gran og einer, noe dette området også er noe preget av.