Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1447

KA_130614_2601 / Carex disperma / Veikstarr

Veikstarr er relativt sjelden og følsom for skogsdrift og spesielt for grøfting. Arten er knyttet til fuktig skog, ofte sumpskog (gran, bjørk, svartor), bekkekanter og myrkanter.

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0308 / Corvus corax / Ravn <br /> Falco rusticolus / Jaktfalk

BB 13 0308 / Corvus corax / Ravn
Falco rusticolus / Jaktfalk

Jaktfalken er vår største falk, omtrent på størrelse med en ravn. Fuglen er kraftigere og har bredere og buttere vinger enn vandrefalk, samt med mindre markert mustasje. Den er hovedsakelig standfugl, som hekker meget spredt i kyst- og fjellområder over store deler av landet. Jaktfalk overtar ravne- og fjellvåkreir i bratte fjellskråninger. Ryper (fjellet) og sjøfugl (kyst) er viktigste næringsvalg. Bestanden har gått tilbake de siste 100 år, sannsynligvis som følge av reduserte rypebestander, forstyrrelse og faunakriminalitet. Bildet viser jaktfalk som blir mobbet av en ravn.

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Coronella austriaca / Slettsnok

BB 14 0226 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Coronella austriaca / Slettsnok

Slettsnok i åpen lyngfuruskog. Slettsnok har et karakteristisk mønster med mørke flekker på ryggen, en stor mørk flekk på hodet og en mørk øyestripe. Den er den mest varmekjære av 'ormene' våre, og liker seg best i sørvendte lier. Slettsnoken tar seg spesielt godt frem i bratt terreng og kan også klatre i trær. Slettsnoken biter gjerne, men er ikke giftig. Den er en mini "kvelerslange" med sterk muskulatur som dreper byttet sitt ved kveling.

BB_20170819_0080 / Pernis apivorus / Vepsevåk

Vepsevåk er en middels stor rovfugl, med lengre stjert og slakere hals enn de andre våkene - samt et ganske spinkelt nebb. Den livnærer seg av veps, frosk og ulike smådyr. I Norge hekker den hovedsakelig i produktive granskoger i Øst-Norge og sørover til Vest-Agder. Vepsevåk er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Bildet viser to ungfugler i et reir.

KA_160521_41 / Blitum bonus-henricus / Stolt henrik

Stolt Henrik er en plante som i utgangspunktet er fremmed i Norge, men siden den er innført til Norge sp tidlig som middelalderen så regnes den som naturlig hjemmehørende og skal dermed rødlistevurderes. Den vokser på godt gjødslede steder rundt gårder og beitemark og næringsrik skrotemark. Den er også funnet sporadisk på skrotemark. Arten har aldri vært særlig vanlig noe sted i Norge, men den har de siste årene hatt en tilbakegang som skyldes opphør av skjøtsel av kulturmark og gjengroing med mer konkurransesterke arter. Kilde: Artsdatabanken.no

SIG_4711 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe danner mykorrhiza med gran, i moserik kalkbarskog og iblant i rik lågurtgranskog.

KA_150616_17 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning.

BB 08 0067 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle (Clangula hyemalis) hann i sin vakre vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

BB 05 0367 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Ung hønsehauk speider fra en bjørk.

KA_140610_2139 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften. Her er det en hvilende tyvjo på et lite isflak utenfor Kronebreen i Kongsfjorden på Svalbard.

KA_110920_3577 / Lentaria byssiseda / Vedkorallsopp

Vedkorallsopp er en sopp som oftest er knyttet til sterkt nedbrutt ved av gran, men kan også forekomme på ulike løvtrær.

SR505 / Hericium coralloides / Korallpiggsopp

Korallpiggsopp (Hericium coralloides) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på død osp som på bildet.

bb404 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) er en sopp som lever i dødvedrike granskoger.

KA_170924_204 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. Her er den fotografert om høsten på Sognefjellet.

KA_220608_40 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke <br /> Larus canus / Fiskemåke

KA_220608_40 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Larus canus / Fiskemåke

Små dammer langs kysten er populære vaskedammer for mange sjøfugl.

KA_220608_41 / Larus canus / Fiskemåke

Små dammer langs kysten er populære vaskedammer for mange sjøfugl.

KA 13 00 0005 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

KA_100819_5711 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.

KA 13 00 0007 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21218 bilder i databasen.