Søkeresultat

Antall bilder funnet: 1458

BB_20160715_0416 / Lagopus muta / Fjellrype <br /> Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

BB_20160715_0416 / Lagopus muta / Fjellrype
Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hunn i overgang til sommerdrakt. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20200608_0201 / Botrychium lunaria / Marinøkkel <br /> Cypripedium calceolus / Marisko

BB_20200608_0201 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en stor og praktfull blomsterplante, som er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Den finnes over store deler av landet, både på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og i Nord-Norge.

BB 12 0512 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i vinterdrakt, med speiling av en rød sjøbu. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

KA_210425_64 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

KA_210425_62 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB_20160716_0074 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjo er den vanligste av joene i Norge og hekker langs nesten hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_170924_313 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrypa er en stedstro fugl tilpasset det ugjestmilde og karrige vinterfjellet over tregrensa. Her er den fotografert om høsten på Sognefjellet.

BB_20170305_0071 / Accipiter gentilis / Hønsehauk <br /> Tetrao tetrix / Orrfugl

BB_20170305_0071 / Accipiter gentilis / Hønsehauk
Tetrao tetrix / Orrfugl

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en 1,5 år gammel hønsehauk med uregelmessige horisontale bånd på bryst, som sitter på en utlagt orrhøne.

BB_20170914_0002 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Bildet viser stjernetistel i frukt og fnokk med frø som spres med vinden. Bildet er tatt under kontrollerte forhold. Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandenger, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

BB 12 0532 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i sommerdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

KA_210425_67 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

KA_130819_4282 / Stercorarius parasiticus / Tyvjo

Tyvjoen er den vanligste av joene i Norge og hekker langs hele kysten vår, men mer vanlig nordover. I Nord-Norge forekommer den også innover i fjellstrøk. Tyvjoen hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler byttet fra andre sjøfugler, men enkelte lever også av å ta egg og unger fra andre fuglearter. Hvis tyvjoen blir forstyrret på hekkeplassen vil den ofte spille såret ved å gå på bakken og slå med vingene, eller den prøver å jage inntrengere ved å angripe de fra luften.

KA_210425_29 / Somateria mollissima / ærfugl

Våren er tid for kurtise for ærfuglen. Hannene følger tett på hunnen i håp om å få parret seg.

BB_20200608_0256 / Botrychium lunaria / Marinøkkel <br /> Cypripedium calceolus / Marisko

BB_20200608_0256 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Cypripedium calceolus / Marisko

BB 09 0151 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander (Triturus cristatus) hunn på land. Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

BB 12 0520 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

BB 12 0538 / Clangula hyemalis / Havelle

Havelle hann i sommerdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.

BB 15 0039 / Accipiter gentilis / Hønsehauk

Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en ung hønsehauk, med typisk flekkete bryst, som spiser en utlagt orrhane.

BB_20200608_0127 / Botrychium lunaria / Marinøkkel <br /> Cypripedium calceolus / Marisko

BB_20200608_0127 / Botrychium lunaria / Marinøkkel
Cypripedium calceolus / Marisko

SR0_4337 / Gentianella campestris campestris / Engbakkesøte

Bakkesøte i bratte beitebakker. Artsrike naturbeiter har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel. Bakkesøte blir lite beitet grunnet bitterstoffer i planten, og trives derfor godt i naturbeitemark.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.