Nye bilder

KA_140716_29 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_140716_28 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel er en karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

KA_140625_5949 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

Huldrenøkkel er kritisk truet på grunn av svært få reproduserende individer (skudd) og tilbakegang. Arten har svært små forekomster. Økologien er todelt. Dels forekommer på sandige tørrbakker som på bildet, dels på moldjord i edellauvskog.

KA_140625_5948 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5947 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5945 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5944 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5943 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel

Høstmarinøkkel har en ganske brei økologisk amplitude, med forekomster i grasbakke (beitet eller ikke), åpen skog, og av og til på grasrik ruderatmark. Her er den avbildet på artsrik naturbeitemark.

KA_140625_5942 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel

KA_140625_5940 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5939 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5938 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5937 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_140625_5936 / Botrychium matricariifolium / Huldrenøkkel

KA_230822_3 / Tragosoma depsarium

Trebukken Tragosoma depsarium utvikler seg i gamle og grove, middels nedbrutte stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, og har sine kjerneområder i Drangedal, Farris-området og i Notodden. Det kan se ut til at arten har forsvunnet fra Hedmark, og den gått kraftig tilbake i Akershus. Arten antas å være i tilbakegang fordi utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet på grunn av en kombinasjon av skogbruk, plukkhogst og utbygging. Samtidig er skog som ikke har vært flatehogd i reduksjon. Gran sprer seg inn i furuskoger og skygger ut furulæger og det plantes gjerne gran der det hogges furuskog. Skogbrannbekjempelse er på lengre sikt også negativt for arten. Kilde: Artsdatabanken.no

BB_20230829_0004 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Nærbilde av mongolspringfrø og dens små blomster. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20230829_0002 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

BB_20230724_0015 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20230724_0013 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Bilde av mongolspringfrø i typisk, skyggefullt bekkemiljø. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20230724_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø

Bilde av mongolspringfrø i typisk, skyggefullt bekkemiljø som betraktes av bekymringsfulle folk fra nærmijøet. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20230719_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø <br /> Lythrum salicaria / Kattehale

BB_20230719_0010 / Impatiens parviflora / Mongolspringfrø
Lythrum salicaria / Kattehale

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold. På bildet dominerer planteartene kattehale og den fremmede arten mongolspringfrø. Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette bestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20230809_0003

Bildet viser nylig anlagt sykkelfelt og regnbed med terskler langs en hovedvei i Oslo. Hensikten med anleggelse av regnbed er å fordrøye og holde overvann tilbake, slik at man forhindrer skadelig oversvømmelser langs veien og på andre arealer nedstrøms. Samtidig kan regnbedet bidra til å rense forurenset overvann fra veien. Dersom det etableres stedegen vegetasjon langs veien, kan det også i noe grad bidra til å berike det biologiske mangfoldet. Etablering av regnbed vil være et godt klimatilpasningstiltak, siden det forventes økte nedbørshendelser.

BB_20230809_0001

BB_20230825_0017 / Petasites hybridus / Legepestrot

Bildet viser store blader av legepestrot, som vokser sammen med russekål, ved en parkeringsplass der det er dumpet jordmasser. Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt gjennom bl.a. kasting av hageavfall, forflytning av jordmasser eller på andre måter med spredning av biter av jordstengel. Legepestrot har et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger effektivt ut andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

BB_20230825_0015 / Petasites hybridus / Legepestrot

Bildet viser store blader av legepestrot, som vokser sammen med russekål, på en fylling der det er dumpet jordmasser. Legepestrot er en gammel medisinplante som er blitt en problematisk fremmed art. Planten blir spredt gjennom bl.a. kasting av hageavfall, forflytning av jordmasser eller på andre måter med spredning av biter av jordstengel. Legepestrot har et kraftig system av jorstengler og røtter som etterhhvert kan kollonisere store arealer. Bladene, som kan bli en meter høye og nesten like brede, danner et tett bladdekke som skygger effektivt ut andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir derfor fort ganske artsfattige. Arten er i betydelig spredning. Kilde: Artsdatabanken

BB_20230825_0014 / Petasites hybridus / Legepestrot

BB_20231207_0001

Henting av kildesortert avfall fra husholdninger er et viktig bidrag til sirkulær økonomi.

BB13 0334

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

BB13 0333

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

BB13 0332

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

BB13 0331

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog men kan også påtreffes i andre miljøer, som f.eks. artsrike veikanter.

BB 14 0351 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd <br /> Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

BB 14 0351 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

BB 14 0350 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd <br /> Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

BB 14 0350 / Dactylorhiza maculata / Flekkmarihånd
Dactylorhiza maculata fuchsii / Skogmarihand

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

BB_20220629_0036

Skogmarihånd er en karakterart for kalkrik granskog, men vokser også andre i miljøer, som f.eks. i slåtteenger.

SR010186 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke <br /> Cixidia lapponica

SR010186 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke
Cixidia lapponica

Vedsikaden Cixidia lapponica lever som nymfe på død ved angrepet av bl.a. hvit tømmersopp. Arten er knyttet til varme furuskogslokaliteter med mye død ved. Her fra død ved etter skogbrann.

SR010163

Vinterlandskap med føyke og vind i kveldsol.

SR010160 / Tragosoma depsarium

Larve av Tragosoma depsarium. Arten utvikler seg i gamle, middels nedbrutte liggende stammer av furu som ligger soleksponert. Arten er funnet flere steder på Sørøstlandet i nyere tid, men habitatet er i tilbakegang.

SR010135 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke <br /> Cixidia lapponica

SR010135 / Antrodia sinuosa / Hvit tømmerkjuke
Cixidia lapponica

Vedsikaden Cixidia lapponica lever som nymfe på død ved angrepet av bl.a. hvit tømmersopp. Her som nyklekket voksen. Arten er knyttet til varme furuskogslokaliteter med mye død ved.

SR010131 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirypeflokk i blåtimen i vinterfjellet.

SR010102 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirype på bar flekk i vårfjellet.

SR010098 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirype i siluett på Hardangervidda.

SR010086 / Lagopus lagopus / Lirype

Lirype i siluett på Hardangervidda.

SR010075-2 / Lathraea squamaria / Skjellrot

Skjellrot er en lav, hvit eller kremfarget flerårig snylteplante med jordstengel. Arten er en av et fåtall av planter som helt mangler klorofyll. Sin næring får planten ved å parasittere på røttene til trær som or, hassel, bøk og alm.