Nye bilder

BB 09 0317 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB 09 0315 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB 09 0314 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB 09 0313 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB 09 0312 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk yngler i dammer, tjern og innsjøer i lavlandet på Østlandet. Arten trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her kvekkende hanner i parringstiden.

BB 09 0311 / Grus grus / Trane

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

BB 09 0308

Utsikt over Oslo by fra Ekeberg skulptur- og kulturminnepark. Bildet viser en by med en mosaikk av mange ulike funksjoner, som park- og grøntområder, sjø- og havneområder, veier og toglinjer, utbyggingsområder, blokker og sentrumsmiljøer. I forgrunnen middelalderparken og Bjørvika med Operaen og Barcode, i bakgrunnen Oslo sentrum og lengst bak Holmenkollen.

BB 09 0307

Utsikt fra Oslofjorden over boligområdene på Nordstrand i Oslo viser hvor mye trevegetasjon og skog Oslo by har. Dette er en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen kalkfuruskogen i Malmøya naturreservat.

BB 09 0306

Utsikt over Oslo by fra Lillomarka viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen Groruddalen, i bakgrunnen Ekeberg og lengst bak Nesodden.

BB 09 0305

BB 09 0304

Utsikt over Oslo by tatt fra Ekeberg skulptur- og kulturminnepark, og viser en by med en mosaikk av grøntområder og boligområder. Grøntområdene og trærne utgjør en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen Gamlebyen, i bakgrunnen Groruddalen og lengst bak Lillomarka.

BB 09 0302 / Uria aalge / Lomvi

Svømmende lomvi i vinterdrakt. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 09 0301 / Gavia stellata / Smålom

Smålompar på næringsfattig vann i fjellbarskog. Smålom er vår vanligste lomart. Den hekker helst i små fisketomme tjern, men er avhengg av fisk som den henter fra nærliggende vann.

BB 09 0300 / Corvus corax / Ravn

Ravn er vår største kråkefugl, med svartglinsende fjærdrakt og kraftig nebb. Den er vanlig over hele landet. Her er to ravner i en tørrfuru. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB 09 0299 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Kortnebbgåsflokk som raster på ett oversvømt jorde under trekket. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode i, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

BB 09 0298 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåkepar på isen, der den ene fuglen letter. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0297 / Larus fuscus / Sildemåke

To sildemåkepar som kurtiserer på isen. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0295 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 09 0294 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke som skriker. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0293 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåkepar som kurtiserer og kjærtegner hverandre. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0292 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåkepar som kurtiserer, med kvinender i forgrunnen. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0291 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke som letter fra isen. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 09 0290 / Delichon urbicum / Taksvale

Taksvale er sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser en taksvale som har satt seg på bakken for å drikke vann.

BB 09 0289 / Delichon urbicum / Taksvale

BB 09 0288 / Delichon urbicum / Taksvale

BB 09 0287 / Apus apus / Tårnseiler

Tårnseiler er en vanlig sommergjest som hekker i tilknytning til bygninger i byer og tettsteder over store deler av Norge, men som også kan hekke i hule trær og klippevegger. Sees uavbrutt på insektjakt i luften, ofte sammen med svaler. Tårnseiler er ikke i slekt med svalene, som de ofte forveksles med, men eneste art i seilerfailien som hekker i Norge. Tårnseileren har mørk brunsvart fjærdrakt, med lys strupe og lange, spisse og sigdformete vinger.

BB 09 0286 / Apus apus / Tårnseiler

BB 09 0285 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser fugler under kurtise på hekkeplass.

BB 09 0284 / Hirundo rustica / Låvesvale

BB 09 0283 / Delichon urbicum / Taksvale <br /> Hirundo rustica / Låvesvale

BB 09 0283 / Delichon urbicum / Taksvale
Hirundo rustica / Låvesvale

Taksvale og låvesvale er sommergjester, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Svalene er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Taksvale har blåsvart overside, kort stjert og karakteristisk hvit overgump. Bildet viser en taksvale og en låvesvale som har landet ved en dam for å drikke vann.

BB 09 0282 / Hirundo rustica / Låvesvale

BB 09 0281 / Hirundo rustica / Låvesvale

BB 09 0280 / Hirundo rustica / Låvesvale

BB 09 0279 / Lepus timidus / Hare

Harespor og snøkrystaller.

BB 09 0278

Snøkrystaller som glitrer.

BB 09 0277 / Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

Skitur i tåkete fjellbjørkeskog. Man skal under slike forhold passe seg så man ikke går seg vill i fjellet.

BB 09 0275 / Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk

Skitur i tåkete fjellbjørkeskog. Man skal under slike forhold passe seg så man ikke går seg vill i fjellet.

BB 09 0274

Det vakre vinterfjellet innbyr til skigåing selv om det er kaldt.

BB 09 0273

Ung og gammel - en flere hundre år gammel eik og en liten jente. Gamle, grove eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

BB 09 0272

Indre Oslofjord med Husbergøya og Langøyene en disig morgen sett fra Nesodden. I bakgrunnen sees Ekebergåsen, Groruddalen og åsene i Lillomarka. Husbergøya, Langøyene og Ekeberg er viktige friluftsområder og har en svært verneverdig og unik kalkkrevende flora og fauna. Husbergøya og Ekebergskråningen er vernet som naturreservater.

BB 09 0268 / Plecotus auritus / Brunlangøre

Brunlangøre (tidligere langøreflaggermus) er en ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten yngler i kirker og andre bygninger og hule trær. Ynglekoloniene består vanligvis av 10-50 hunner og endel hanner. Brunlangøre er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Arten trekker ikke. Bildet viser en brunlangøre i dvale, som henger i et borehull. Ørene er brettet bakover under overarmen. Det relativt lange ørelokket stikker ut, og kan minne om ørene på de andre flaggermusartene våre.

BB 09 0267 / Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

Skjeggflaggermus finnes spredt i lavlandet i Sør-Norge. Bildet viser en sannsynlig skjeggflaggermus. Arten er imidlertid svært vanskelig å skille i felt fra den nesten identiske skogflaggermusa. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her hvor den henger i et borehull. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.

BB 09 0266 / Eptesicus nilssonii / Nordflaggermus

Nordflaggermus er vår vanligste og mest utbredte flaggermusart, som er utbredt over nesten hele Norge nord til Finnmark. Dette er den eneste flaggermusarten som yngler nord for polarsirkelen og har sitt kjerneområde i Europe i Skandinavia. Pelsen er mørkebrun med karakteristiske lysere flekker og hårspisser, mens buken er lys grågul. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 10-60 hunner, ofte i bygninger. Nordflaggermus overvintrer i hus, i gruveganger og grotter. Det er lite som tyder på at arten trekker bort om vinteren. Bildet viser en nordflaggermus i en gruvegang.