Nye bilder

Naturarkivet.no

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste

Regionalt utryddet

Kritisk truet

Sterkt truet

Sårbar

Nær truet

Data utilstrekkelig

Alle

Fremmedarter

Svært høy risiko

Høy risiko

Potensielt høy risiko

Lav risiko

Ingen kjent risiko

Ikke vurdert

Alle

Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder

_9160029

_9160029

_9160029

Gammel brannpåvirket furunaturskog langs varme skrenter ved Tinnsjøen med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av høy verdi for biologisk mangfold.

_9160009 / Hertelidea botryosa / Druelav

_9160009 / Hertelidea botryosa / Druelav

_9160009 / Hertelidea botryosa / Druelav

Druelav på gammel stående død ved av furu, såkallt kelo. Det må være rike forekomster av gammel furuved, som den nesten utelukkende vokser på. Den koloniserer særlig høgere stubber (naturlige eller hogde, men gamle, ofte brente stubber med kullrester) og gamle rotvelt som ligger litt opp fra bakken. Veden må være avbarket, gammel (flere tiår) og med ganske hard overflate, mest over gjennomsnittlig snønivå.

_6217623

_6217623

_6217623

Flatehogst av naturskog, på bildet er en svært viktig brannpåvriket dødvedrik naturskog av furu i lavlandet flatehugget og plantet med gran. Flere hundre år med kontinuitet blir brutt, skogene blir etter hogsten ensartet og innrullert i hogstsykluser på rundt hundre år. Naturskogen slik den sto med sitt rike artsmangfold før hogst, kommer dermed aldri tilbake.

_6127485

_6127485

_6127485

Godt nedbrutt liggende død ved med furuforryngelse. Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

_6117346

_6117346

_6117346

Furunaturskog på tykke sandige løsmasser rett nord for Øvre Anárjohka nasjonalpark. Her finnes større sammenhengende naturskoger av furu med gamle trær og død ved på tykke sandige løsmasser.

_4265562

_4265562

_4265562

Flatehogst av naturskog, på bildet er en svært viktig brannpåvriket dødvedrik naturskog av furu i lavlandet flatehugget. Flere hundre år med kontinuitet blir brutt, skogene blir etter hogsten ensartet og innrullert i hogstsykluser på rundt hundre år. Naturskogen slik den sto med sitt rike artsmangfold før hogst, kommer dermed aldri tilbake.

_4235528 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235528 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235528 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235526 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235526 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235526 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235512 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235512 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235512 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235511 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235511 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235511 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235492 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235492 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235492 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235487 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235487 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235487 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235486 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235486 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235486 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235472 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235472 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235472 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235466 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235466 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235466 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235460 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235460 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235460 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235457 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235457 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235457 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235455 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235455 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235455 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235449 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235449 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235449 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

_4235440 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235440 / Tetrao urogallus / Storfugl

_4235440 / Tetrao urogallus / Storfugl

Tiur spiller på en rabbe i åpen furunaturskog.

BB_20240106_0036

BB_20240106_0036

BB_20240106_0036

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

BB_20240106_0034

BB_20240106_0034

BB_20240106_0034

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

BB_20240106_0032

BB_20240106_0032

BB_20240106_0032

Frostrøyk er en form for tåke som dannes når kald luft strømmer over en varmere vannflate. Den kalde luften tar opp fuktighet fra vannet og blir mettet og så kondensert. Det kan vi se som skydannelse i form av røyk som virvles opp. For at frostrøyk skal kunne oppstå må temperaturforskjellen mellom luft og vann være minst 10 grader. Bildet viser frostrøyk en kald vinterdag i indre Oslofjord.

KA_231001_24 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_24 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_24 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_22 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_22 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_22 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_21 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_21 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_21 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_19 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_19 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_19 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_18 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_18 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_18 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_16 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_16 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_16 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_15 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_15 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_15 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_14 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_14 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_14 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_13 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_13 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_13 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_231001_7 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_7 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

KA_231001_7 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_230930_74 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_74 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_74 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_73 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_73 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_73 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_71 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_71 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_71 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_70 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_70 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_70 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_56 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_56 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_56 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Høsttur med Norske naturfotografer på Dovrefjell

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_54 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_53 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_53 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_53 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_50 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_50 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_50 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_46 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_46 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_46 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_39 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_39 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_39 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_38 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_38 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_38 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_37 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_37 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_37 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_36 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_36 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_36 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_35 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_35 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_35 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_34 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_34 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_34 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_230930_33 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_33 / Ovibos moschatus / Moskusfe

KA_230930_33 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

X

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.

Kopirett © 2024 Naturarkivet. Alle rettigheter reservert.
Design og kode fra Buskerud Web AS og befinner seg hos netthotell.no.