Nye bilder

KA_160918_212 / Rangifer tarandus / Rein

Det er to tamreinselskap som har konsesjon for reindrift i Jotunheimen og det er Lom Tamrein As og Vågå Tamrein As. De har rundt 2400 dyr hver i vinterflokken, så med kalvetilveksten kan det være 7-8000 rein som beiter i Jotunheimen og området rundt. Kilde: https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/

KA_160918_211 / Rangifer tarandus / Rein

KA_160918_206 / Rangifer tarandus / Rein

KA_160521_7

En bie med masse pollen på seg krabber rundt på en løvetann. Bier er viktige pollinatorer.

BB 05 0107 / Tilia cordata / Lind

Lind er ett av edelløvtrærne våre og trives best i sørvendte varme lier og urer. Bildet viser en knopp av lind like før bladet folder seg ut.

KA_220601_3

Jæren er et av Norges mest intensivt drevne landbruksområder. Det har bl.a. gått ut over de viktige sandynene langs Jærstrendene hvor en stor del av det gamle sandynelandskapet er planert ut til fordel for landbruket. Bildet viser en nyslått graseng i kant av stranda.

KA_220601_1 / Vanellus vanellus / Vipe

Vipe har vært en karakterart i jordbrukslandskapet over store deler av landet, men hekkebestanden har dessverre stupt de siste tiårene. Intensivering av landbruket er en av årsakene til at den har gått tilbake så kraftig. Her er det en vipe med to unger som har overlevd slåtten på Jæren.

KA_220531_36 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_220531_35 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_35 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en skjærpiplerke på sandlupin på Jærstrendene. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_220531_34 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_34 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_33 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke <br /> Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_32 / Anthus pratensis / Heipiplerke
Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_31 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_29 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_27 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_26 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_25 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_23 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_20 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_19 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_18 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_17 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_16 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_15 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_14 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220531_13 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

KA_220527_33 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Nærbilde av strutseving.

KA_220527_32 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Nærbilde av strutseving.

KA_220527_31 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging, noe som har gjort den veldig utsatt for sanking. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_220527_28 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_27 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_25 / Aagaardia protensa <br /> Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_25 / Aagaardia protensa
Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_24 / Aagaardia protensa <br /> Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_24 / Aagaardia protensa
Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_23 / Aagaardia protensa <br /> Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_23 / Aagaardia protensa
Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_20 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_16 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_13 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_9 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_7 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_5 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_3 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220527_1 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_220512_1

Elektrifisering av fergene er ett av flere tiltak som gjøres for å redusere co2 utslippet i transportsektoren. Avbildet er ferga som betjener Norges korteste fergestrekning mellom Svelvik og Verket i Viken fylke.

KA_220405_40 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.