Nye bilder

_6127385 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

_6127384 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

_6107304

Glissen gammel furuskog med gamle trær.

_5126367 / Ulmus glabra / Alm

Gammelt høstingstre av alm i bratte steinete lier på Vestlandet. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5115865

Humid løvskog langs elveleie i trange dalefører på vestlandet er viktig for en rekke rødlistede moser og lav.

_5105798 / Tilia cordata / Lind

Styvingstrær i bratt liside på vestlandet som er i aktiv hevd.

BB_20230512_0073

OMBYGG er en del av en sirkulær ressursterminal, et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer. Ombruk av byggevarer utgjør et viktig bidrag for å ivareta miljø, natur, og naturressurser, og er en nødvendig del av det grønne skiftet. Ombruksbransjen gir også grønne jobber og muligheten til økonomiske besparelser i en bransje som nå har store utslipp knyttet til materialforbruk- og samtidig skaper enorme mengder avfall. Vi kan bruke kvalitetsvarer på nytt i steden for å kaste dem. Kilde: https://www.ombygg.no/

BB_20231201_0025

BB_20231201_0023

BB_20231201_0012

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er en byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner.El-lastebilene i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

BB_20231201_0006

Filipstad mobilitetspunkt har stasjonsbaserte el-biler og el-sykler som tilbys befolkningen for døgnåpen disposisjon som supplement til andre former for transport i byen. Tilbudet gjør det lettere for flere å ta seg rundt i Oslo uten å bruke privatbil. Fillipstad mobilitetspunkt er en del av Oslo City hup, som er byterminaler for utslipsfri og effektiv transport med gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til modulbasserte kontruksjoner. El-lastebilen i forgrunnen tilhører en inntilliggende terminal som sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger.

BB_20231129_0005

Oslo City Hub er byterminaler for utslipsfri og effektiv transport og som består av gjenbrukte fraktcontainere satt sammen til en modulbasserte kontruksjoner. Denne terminalen sørger for sisteleddslogistikk og har porter for en effektiv omlasting fra semitrailere og store lastebiler til mindre el-lastebiler og el-lastesykler. Terminalene har også integrert ladekapasitet for både hurtiglading og nattladning av el-kjøretøy. På grunn av arealknapphet og et ønske om å redusere trafikk i sentrale strøk, er det stadig flere byer og tettsteder som etterspør multihubløsninger. Kilde: http://cityhubs.no/

BB_20231129_0001

BB_20231201_0017

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises faresymbol på et produkt for kjemikalier som som er giftige eller meget giftige og med langvarige virkninger for vannlevende organismer.

BB_20220808_0025 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs

BB_20220808_0024

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser en ubestemt art av valurt som har etablert seg på en hogstflate. Valurt konkurerer effektivt ut annen vegetasjon. Valurt er en ca. 1,2 m høy, flerårig legeplante som har vært dyrket siden middelalderen og som har vært spredd med ballast. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som spres med mennesker og andre pattedyr.

BB_20220808_0021 / Sambucus racemosa / Rødhyll

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser rødhyll som har etablert seg på en hogstflate. Bildet viser store mendger av den fremmede busken rødhyll på en hogstflate. Rødhyll er en plantet prydbusk fra Mellom- og Sør-Europa som kan bli opptil 4 meter høy. Arten har vært forvillet i Norge siden midt på 1800-tallet, men spredningen har økt mye de senere år. Naturlig spredning av rødhyll til nye vokseplasser skjer hovedsakelig ved hjelp av fugler som spiser de saftige bærene.

BB_20220808_0016 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser kanadagullris som har etablert seg på en hogstflate. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

BB_20220808_0012 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs <br /> Solidago canadensis / Kanadagullris

BB_20220808_0012 / Lysimachia punctata / Fagerfredløs
Solidago canadensis / Kanadagullris

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser den fremmede planten fagerfredløs, samt kanadagullris bak til høyde i bildet, som har etablert seg på en hogstflate. Fagerfredløs er en hageplante som kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, som lett sprer seg ut i naturen og danner tette bestander som effektivt konkurerer ut naturlig vegetasjon.

BB_20230813_0070 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Fremmede plantearter som innebærer en økologisk risiko er i økende grad i ferd med å etablere seg og spre seg på hogstflater, spesielt i nærheten av bebyggelse og jordbrukslandskap med store mengder fremmede arter. Dette er i ferd med bli et betydelig økologisk problem som skogbruket bør ha fokus på, siden de fremmede planteartene kan bli så tallrike at de endrer den stedegene vegetasjonen og spre seg videre til andre nyetablerte hogstflater. Bildet viser kanadagullris som har etablert seg på en hogstflate. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

BB_20230827_0737 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Anleggsvirsomhet bidrar ofte til spredning av fremmede arter gjennom forflytning av masser og blottlegging av jord. Bildet viser et pukkverk med store menger kanadagullris i forgrunnen som vil sprer sine frø i anlegget. Salg og påfølgende forflytning av slike masser bidrar sannsynligvis til omfattende spredning av kanadagullris regionalt, med påfølgende negative konsekvenser. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått, luking og rydding av planterester for å hindre frøsetting.

BB 15 0678 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0677 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0676 / Riparia riparia / Sandsvale

Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i en sanddyne. Bildet viser en ung sandsvale som blir matet like utenfor reirgangen.

BB 15 0682 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0683 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0681 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0680 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0679 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0675 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0674 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0673 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0672 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0671 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0670 / Riparia riparia / Sandsvale

BB 15 0669 / Riparia riparia / Sandsvale

BB_20220703_0035 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

Myrskolm eller myrflatbelg, som den også heter, er en flerårig urt med noe klonal veks.. Arten er utbredt i fuktig eng, sump, fuktig kratt og på vasskanter, oftest på noe næringsrik grunn. Utbredelsen omfatter to underarter som hhv finnes i lavlandet på Østlandet og Trøndelag, og i Nordland, Troms og Finnmar. Utbredelsen er kraftig fragmentert, med stort sett små, isolerte og sårbare delpopulasjoner og pågående tilbakegang. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20220703_0027 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20220703_0023 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20220703_0018 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20230615_0014 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20230615_0002 / Lathyrus palustris / Myrflatbelg

BB_20220731_0147 / Solidago canadensis / Kanadagullris

BB_20220731_0146 / Solidago canadensis / Kanadagullris

BB_20220731_0140 / Solidago canadensis / Kanadagullris

BB_20220731_0131 / Conyza canadensis / Hestehamp

Anleggsvirsomhet bidrar ofte til spredning av fremmede arter gjennom forflytning av masser og blottlegging av jord. Bildet viser et pukkverk med store menger hestehamp i forgrunnen som vil sprer sine frø i anlegget. Hestehamp er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som er blitt et kosmopolittisk ugras. Den inntar alle typer åpen, forstyrret mark, men trenger lite inn i mindre forstyrrete naturtyper. Den har stor frøformering, med frukter og frø som kan spres effektivt med vind (sveveapparat), dyr og folk. Hestehamp kom først inn med ballastjord i siste halvdel av 1800-tallet, senere som "forurensning" med korn, gartnerivarer og med nesten all annen transport. Jernbanen ble etterhvert en hovedspredningsvei. Økningen kan ha sammenheng med generelt sterk økning i import fra USA og Canada etter andre verdenskrig. Deretter har arten regelrett 'eksplodert' og er nå blitt meget vanlig i tettbygde strøk på Østlandet. Arten synes enda ikke å ha fått like godt fotfeste i andre landsdeler, men dukker nå opp ofte over hele landet. Arten er først blitt regelrett vanlig utafor bykjernene de siste 20 årene. Invasjonspotensialet er stort og ekspansjonshastigheten er fortsatt betydelig.

BB_20230827_0787 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Anleggsvirsomhet bidrar ofte til spredning av fremmede arter gjennom forflytning av masser og blottlegging av jord. Bildet viser gravarbeider i forbindelse med et boligprosjekt, der tiltak som gjennomføres trolig bidrar til spredning av kanadagullris, som blomstrer i forgrunnen. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting.