Nye bilder

KA_091028_3181 / Squamarina degelii

Squamarina degelii er en kalkkrevende art som helst vokser på sørvendte og kalkrike berg. Den finne si Indre Oslofjord, på Ringerike, ved Hamar, spredt i indre dalfører på Østlandet og i Skibotn i Troms. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_091028_3178 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

KA_091028_3177 / Thyrea confusa

Skorpelaven Thyrea confusa er en krevende art knyttet til soleksponerte kalkberg. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker.

KA_091028_3168 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

KA_091028_3167 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

KA_091028_3166 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

KA_091028_3165 / Lobothallia radiosa / Kalkskiferlav

Lobothallia radiosa er en sjelden skorpalav som vokser på soleksponerte kalkberg i indre Oslofjord, Ringerike og ved Mjøsa. Dette eksemplaret er fotografert på Brønnøya i Asker kommune.

KA_091028_3156

Moseglye er en lavart som vokser på skyggefulle og kalkrike bergvegger og gjerne oppå mose. Ikke veldig sjelden, men regionalt uvanlig.

KA_091028_3145 / Squamarina degelii

KA_090915_2801

Legesteinfrø har meget spredt forekomst i dal- og fjordstrøk fra nedre Østlandet (og isolert på Sørlandet) til midt-Troms. De fleste forekomstene er i rik lauvskog og barskog, noen i skogkanter. På bildet vokser den i vegkanten på Brønnøya. Kilde: www.artsdatabanken.no

KA_090915_2800

KA_090915_2798

KA_090903_2581 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i Bjerkås naturreservat.

KA_090903_2580 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i Bjerkås naturreservat.

KA_090903_2579 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i Bjerkås naturreservat.

KA_090903_2578 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn. Her er den fotografert i Bjerkås naturreservat.

KA_090620_1223 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1223 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

Dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) er kun kjent fra indre Oslofjord i hele Skandinavia. Habitatene er i tilbakegang pga utbyggingspress og stor tråkkbelastning, men arten er relativt vanlig i det svært begrensede utbredelsesområdet. Billen er knyttet til planten dragehode som også har en begrenset utbredelse og er en kravstor og kalkkrevende karplante som vokser i artsike strandberg og slåtteenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat på Brønnøya i Asker kommune.

KA_090620_1221 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1221 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1220 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1220 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1217 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1217 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1215 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1215 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1214 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1214 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1213 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode <br /> Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090620_1213 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode
Meligethes norvegicus / Dragehodeglansbille

KA_090519_0906

En grov granlåg har falt overende i skogen.

KA_090519_0905 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke

Bølgekjuke forekommer i gammel gran- osp- og blandingsskog (gjerne på litt bedre boniteter), sjeldnere furuskog. Nedbryter (saprofytt) på læger av særlig gran og osp, men også andre treslag. På bildet vokser den på grovt læger av gran i Hagahogget naturreservat.

KA_090519_0904 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke

KA_090519_0903 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke

KA_090519_0902 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke

KA_090519_0901 / Spongiporus undosus / Bølgekjuke

KA_090519_0900 / Lathraea squamaria / Skjellrot

Skjellrot er en karplante som lever parasittisk på særlig hasselrøtter. Trives best der det er fuktig, skyggefull og næringsrik moldjord. Her er den fotografert i Hagahogget naturreservat i Asker kommune.

KA_090519_0899 / Lathraea squamaria / Skjellrot

KA_090519_0897 / Lathraea squamaria / Skjellrot

KA_090519_0896

Høyproduktiv granskog med mye død ved er et veldig viktig livsmiljø for en lang rekke arter.

KA_090519_0895

Høyproduktiv granskog med mye død ved er et veldig viktig livsmiljø for en lang rekke arter.

KA_090519_0894

Høyproduktiv granskog med mye død ved er et veldig viktig livsmiljø for en lang rekke arter.

KA_090519_0893

Høyproduktiv granskog med mye død ved er et veldig viktig livsmiljø for en lang rekke arter.

KA_090519_0889 / Equisetum hyemale / Skavgras

Snelle-askeskog er en sjelden vegetasjonstype som en kan finne på middels til næringsrik, våt mark med jevn vanngjennomstrømming. Karplanten skavgras (Equisetum hyemale) er en karakterart for denne vegetasjonstypen.

KA_090519_0888 / Equisetum hyemale / Skavgras

KA 13 00 0020 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Et nærbilde av hvitveis.

KA_120207_amabilis / Sclerophora amabilis / Praktdoggnål

Praktdoggnål er en sjelden knappenålslav som vokser i gammel løvskog eller løvrik granskog, men også i parker og kulturlandskap på løvtrær med rik bark, Kilde:www.artsdatabanken.no

KA_111227_fennica / Chaenothecopsis fennica

Chaenothecopsis fennica er en knappenålslav som vokser på gamle furugadder i kontinentale furuskoger.

KA_111221_ahlneri / Microcalicium ahlneri / Rotnål

Rotnål er en knappenålslav som vokser på død ved med brunråte i eldre gran- eller furudominert skog. Den er meget liten.

KA 99 05 0051

Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.

KA 99 05 0049

Gammel beitemark i Mørkrisdalen i Luster.

KA 17 00 0073

Snøgåsa er i utgangspunktet en art som hekker i Sibir og Nord-Amerika, men enkelte kan observeres i Vest-Europa. Norske funn er stort sett rømte eller utsatte fugler. Den har i noen få år blitt observert hekkendei Oslofjorden i perioden 1981-2006. Kilde: Gyldenals store fugleguide.

KA_130204_0642_SH / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval på vei til å dykke. Alle knølhvaler har sine unike tegninger og profiler på halen, og halen brukes derfor til å identifisere de ulike individene.