Pattedyr

Antall bilder funnet: 2841

BB_20160726_0502 / Rissa tridactyla / Krykkje <br /> Vulpes lagopus / Fjellrev

BB_20160726_0502 / Rissa tridactyla / Krykkje
Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven gikk kraftig tilbake i antall i Skandinavia fra slutten av 1800-tallet til fredningen i 1930. Til tross for langvarig fredning er den skandinaviske bestanden fremdeles svært liten, mens bestandene i arktis er livskraftige. Bildet viser en voksen fjellrev under et fuglefjell på Svalbard, som graver ned vingen til en krykkjeunge for å ha tilgang på mat i vanskeligere tider.

KA_130208_1113 / Equus caballus / Hest

Tømmerkjøring med hest er en skånsom måte å ta ut tømmer fra skogen og hesten har faktisk vært vanlig frem til 1960-tallet i skogen, frem til da traktorer og skogsmaskiner for alvor kom i bruk. Bildet viser tømmerkjøring i Oppsjømyrene naturreservat hvor det er tatt ut mye tømmer fra en gjengroende myr. Håpet er å restaurere tilbake den gamle rikmyra i reservatet.

KA_100926_7846 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk som har tatt seg en hvil under all slåssingen. Simla står ved siden av.

BB 11 0144 / Limosa limosa / Svarthalespove <br /> Ovis aries / Sau

BB 11 0144 / Limosa limosa / Svarthalespove
Ovis aries / Sau

Svarthalespoven er stor vadefugl med svært langt nebb, lange bein og en praktfull rustrød farge i sommerdrakten. Svarthalespoven skilles lett fra den lignende lappspoven på de karakteristiske brede hvite vingebånd og hvite stjert med et markert svart bånd ytterst. Svarthalespove er en svært sjelden hekkefugl i I Norge, med hovedforekomst i straneng og slåtteng på Jæren og i Vesterålen. Arten har gått kraftig tilbake over det meste av Europa. Bildet viser svarthalespove og beitende sauer.

KA_170923_109 / Lemmus lemmus / Lemen

Lemen er en smågnager i hamsterfamilien. Den er mest vanlig i fjellet. Lemen utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler. Arten har et svært høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 8-10 unger og få 3-5 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med svært lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I gode lemenår kan man se hundrevis av dyr i fjellet. Lemen en ansvarsart for Norge siden en betydelig del av verdensbestanden lever i Norge.

BB 13 0263 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval i en fjordarm.

KA_130204_0485 / Megaptera novaeangliae / Knølhval <br /> Orcinus orca / Spekkhogger

KA_130204_0485 / Megaptera novaeangliae / Knølhval
Orcinus orca / Spekkhogger

Bildet viser deler av en flokk med spekkhoggere og flere knølhval som jakter på sild. De har ringet inn sildestimen og fråtser i mat. Dette er noe som kan oppleves langs kysten av Nordland og Troms i vinterhalvåret.

KA_210815_28 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

SIG_1928 / Alces alces / Elg

Elg søker gjerne til innmark om våren for å beite på ferske spirer.

KA_220608_7 / Ovis aries / Sau

Sau av rasen gammalnorsk spælsau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt. Bildet viser en sau som beiter på løvet til slslåpetorn og andre busker.

SR488 / Plecotus auritus / Brunlangøre

Langøreflaggermusa (Plecotus auritus) er sannsynligvis ganske vidt utbredt i Sør-Norge opp til omtrent Nord-Trøndelag. Arten er vanlig å finne overvintrende i gruver og fort/bunkerser i Norge. Brukbare overvintringssteder ellers i Europa er bygninger, kjellere, gruver, grotter og en sjelden gang godt isolerte hule trær. Både i Norge og utlandet påtreffes oftest arten ganske nær åpningen på overvintringsplassen, med temperaturer på 2-5 plussgrader.

BB 09 0231 / Hyperoodon ampullatus / Nebbhval

Nebbhvalen har et karakteristirk kuppelrundet holde og et delfinlignende nebb. Nebbhvalen er blandt de store tannhvalene. Den er en dypdykkende hval som vanligvis holder seg utenfor kontinentalsokkelen. Her er hodet til et dyr som har strandet i Oslofjorden.

KA_100926_7957 / Rangifer tarandus / Rein

KA_170923_79 / Microtus agrestis / Markmus <br /> Microtus oeconomus / Fjellmarkmus

KA_170923_79 / Microtus agrestis / Markmus
Microtus oeconomus / Fjellmarkmus

Markmus og fjellmarkmus (tidligere kalt fjellrotte) er to nært beslektede mus i hamsterfamilien som ikke kan bestemmes med sikkerhet i felt. For sikker artsbestemmelse må man studere forskjeller i tennene. I likhet med lemen har artene høyt reproduksjonspotensiale, da dyrene kan ha en kullstørrelsen på 5-6 unger og få 2-6 kull i løpet av en sommer. Bestanden varierer syklisk og ofte med 3-4 år mellom hvert toppår, med lav tetthet i årene mellom bestandstoppene. I "museår" kan fjellmarkmusa være den vanligste smågnagerarten i høyfjellet. Markmusartene utgjør en viktig næringskilde for rovdyr, rovfugler og ugler.

bb533 / Alces alces / Elg

Elg (Alces alces) livnærer seg mye av løvkvister om vinteren.

KA_130203_0130 / Phoca vitulina / Steinkobbe

Steinkobbe ern en typisk kystsel, som lever i kolonier spredt langs norskekysten. Arten liker å ligge på et skjær og la solen varme opp kroppen. Den jakter etter mat på grunt vann relativt nært land. De spister fisk som sei, hyse, torsk og sild. Her er de fotografert på et lite skjær rett utenfor havna på Andenes i Vesterålen.

SIG_1547 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein

Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.

KA_160624_107 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørn fotografert i vill tilstand i skog- og myrlandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte.

BB_20160326_0013 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Castor fiber / Bever

BB_20160326_0013 / Betula pubescens / Bjørk
Castor fiber / Bever

Bever lager karakteristiske sportegn når deg feller trær og gnager bark. Her har den spist bjørk på vårsnø langs en bekk. Den europeiske beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Dyret er med på skape sitt eget miljø ved å bygge dammer og store beverhytter som de bor i.

KA_211016_29 / Canis lupus familiaris / Hund <br /> Diplopteraster multipes

KA_211016_29 / Canis lupus familiaris / Hund
Diplopteraster multipes

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. Stedvis er det også satt opp ulike raste/hvileplasser.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.