Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 1928

KA_07_1_p0593-0596

Oversiktsbilde over de Østre deler av Kolsås/Dælivann landskapsvernområde. Området er meget interessant både geologisk, biologisk og historisk. Her er bildet tatt i overkant av Stein gård i nordenden av landskapsvernområdet.

KA_100826_5250 / Clavaria zollingeri / Fiolett greinkøllesopp

Fiolett greinkøllesopp er en sjelden sopp knyttet til beiter og slåtteenger kulturlandskapet. Her fra en gammel setervoll beitet av storfe.

BB 12 0279 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

SIG_6239 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Der den vokser på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Her er den fotografert nord i Italia.

KA_140706_6084 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Nordmarksplassene Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter var tidligere setrer tilknyttet storgårdene i Aker. Kulturlandskapet rundt plassene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid og de er i dag Oslos utvalgte kulturlandskap. Bildet viser en blomstereng ved Blankvannsbråten.

SIG_4269 / Capra hircus / Geit

Geiter utnytter beitene godt og beiter også på skog.

SIR_0041 / Adscita statices / Grønn metallsvermer <br /> Solidago virgaurea / Gullris

SIR_0041 / Adscita statices / Grønn metallsvermer
Solidago virgaurea / Gullris

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.

SIR_1465

Varme og kalkrike kalkberg i mosaikk med åpen grunnlendt kalkmark langs Stokkevannet. Disse loddrette bergene har en av landets rikeste ansamling av rødlistede kalklav.

SIR_5436 / Listera ovata / Stortveblad

Orkideen stortveblad i artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SR0_4158

For å ivareta artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir enga slått med en tohjuls slåmaskin.

BB 09 0221 / Arnica montana / Solblom <br /> Equus caballus / Hest

BB 09 0221 / Arnica montana / Solblom
Equus caballus / Hest

Beitemark med solblom (Arnica montana). Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. For hardt hestebeite kan imidlertid være skadeling for planten og de mange insekter som lever av planten.

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

SIR_9443-2

Syklister gjennom hagemark med gammel eik. Fra Jomfruland landskapsvernområde, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

DSC_0405 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) søker gjerne etter grønt gress på innmark når det spirer om våren.

KA_130410_0902

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

BB 05 0151 / Ovis aries / Sau

Beitende sauer foran dyrkningsfelt med mais

SR0_3767 / Achillea millefolium / Ryllik <br /> Adscita statices / Grønn metallsvermer

SR0_3767 / Achillea millefolium / Ryllik
Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer på ryllik i urterik slåtteng. Urterike slåttenger er viktige leveområder for en rekke sjeldne insekter.

KA_150709_26 / Nigritella nigra / Svartkurle

Den sjeldne orkideen svartkurle (Nigritelle nigra) vokser bl.a. på kalkrike, ugjødsla og velhevda slåtteenger. Her er den fotografert ved Sølendet i Røros kommune.

SR0_7179 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.

KA_06_1_0901

Naturvernforbundet i Buskerud sin tradisjonelle slåttedugnad og hesjing på gamlemåten, med hest og håndrake. Dette er en av få større artsrike, ugjødsla slåtteengene i lavlandet. Både barn og voksne trår til med stor iver i hesjingen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.