Kulturlandskap

Antall bilder funnet: 1928

SR0_7222

Kalkskrentene på Frognøyas vestside er kanskje det nærmeste en kommer Middelhavet i Norge. Skrentene er levested for en rekke varme- og kalkkrevende arter. Over finnes grunnlendt kalkfuruskog.

SIR_9853 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Orkideen brudespore i artsrik eng. Leveområdet for brudespore er blitt sterkt innskrenket i senere tid fordi slåtte- og beiteenger på baserik grunn i låglandet er omtrent forsvunnet. Her er den avbildet på en verdifull restlokalitet med artsrik slåttengvegetasjon. Den hvite jåblom ses også.

KA_110525_2700 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en orkidee som trives på næringsrike slåtteenger og naturbeitemarker. Helst kalkholdig grunn. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

KA_110630_1934 / Quercus robur / Sommereik

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

BB_20190120_0043 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektsarter.

KA_110615_3705 / Equus caballus / Hest

Hest som beiter på strandenger i Ilene naturreservat.

BB 07 0123 / Capreolus capreolus / Rådyr

Rådyr (Capreolus capreolus) søker etter grønt gress på jorder når det spirer om våren.

SIR_3162 / Hygrocybe punicea / Skarlagenvokssopp

Skarlagenvokssopp er en av våre største og vakreste vokssopper. Arten er knyttet til ugjødslet gressmark eller beitemark, Arten er ofte en god signalart på verdifulle kulturmarkslokaliteter.

SIR_6062 / Carterocephalus palaemon / Gulflekksmyger

Gulflekksmyger lever på gress. Biotopen er solrike skoglysninger der det vokser mye blomster, spesielt storkenebb. Grunnen skal være fuktig, og levestedet er ofte langs en bekk eller elv. I Norge er arten utbredt nord til Rana i Nordland, og er kjent fra i underkant av 100 lokaliteter. Det gamle utmarksbeitet var positivt for arten.

KA_07_1_1539 / Bos taurus / Storfe

Et møte med en ung kalv kan være svært så spennende for små barn.

SIG_4687 / Capra hircus / Geit

Geiter beiter godt i skog og spiser blader og annet andre beitedyr i liten grad utnytter. De egner seg også godt til restaurering av gjengrodd kulturlandskap.

SR0_3824 / Ovis aries / Sau

Sauebeite på gammel innmark på den veiløse gården Flekstveit i liene over Bandak.

KA_170724_40 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt <br /> Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

KA_170724_40 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt
Zygaena filipendulae / Seksflekket bloddråpesvermer

Seksflekket bloddråpesvermer flyr i juli-august på blomsterrik mark som enger, beitemarker, veikanter og skogslysninger. Sommerfuglen er en relativt dårlig flyger og sitter ofte i blomstene av bl.a. rødknapp, blåknapp, tistler og knoppurt. Seksflekket bloddråpesvermer er utbredt på Østlandet og langs kysten nord til Lofoten. Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark187.pdf

SIR_0018 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.

SIR_5821 / Equus caballus / Hest

Islandshester beiter på fjellnær eng. Hester egner seg godt til hevd av gammelt kulturlandskap.

SR0_4158

For å ivareta artsrik slåttemark er det viktig å slå med skånsom redskap, her blir enga slått med en tohjuls slåmaskin.

_SRE6846 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Søstermarihånd er en vakker orkide som kan vokse i store mengder i ugjødsla slåtteenger.

KA_130410_0906

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

SR0_2756 / Vicia lathyroides / Vårvikke

Vårvikke (Vicia lathyroides) har en sterk, pågående tilbakegang. Den vokser hovedsakelige på åpne, tørre enger på sandbunn. Gjengroing etter opphør av bruk (slått, beite) er den mest nærliggende årsaken til tilbakegangen.

SR0_5602

Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.