Klima

Antall bilder funnet: 539

Klima

BB_20160717_0564

Deler av et isfjell med sterke farger av omdannet is, som kommer til å smelte. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_130816_3255

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

BB_20200707_0776 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

KA_130816_3284

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

KA_130807_1765

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

KA_160701_53

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

KA_130807_1780

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er en gammel sammenrast palskjerne med bare de lave torvkantene som står igjen.

KA_130816_3394

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

KA_140610_2146 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Raudvika hvor den får en karakteristisk rødfarge på hodet på grunn av den røde sanden som er innerst i Kongsfjorden ved Raudvika.

KA_130816_3283

Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.

IMG_2275

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Bygget på bilde er satt sammen av gamle laftestokker isolert med etasjemose i kombinasjon med nye byggematerialer der det har vært råte. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

BB 15 0289

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser flom i Akerselva i Oslo høsten 2015, der elva er i ferd med å gå over sine bredder, eroderer og skader trær.

BB_20200312_0026

Bildet viser det som sannsynligvis er verdens første utslippsfrie arbeidsplass med el-maskiner. Arbedet består i anleggelse av en gågate. Dette er første steg i arbeidet med å redusere klimagassutslippene på byggeplasser.

KA_140615_5214 / Erignathus barbatus / Storkobbe

KA_170716_21

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

KA_170716_131

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Blidet viser en blåspetted rokke (blue spotted stingray).

KA_160701_57

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

BB_20160729_0238

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

_9070569

Skogbrann i glissen eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Ved et varmere klima og tørrere somre kan brannfrekvensen øke.

_7120491

Klimakrisen vil føre med seg mer ekstremvær som vil påvirke naturen og naturressursene. Lia på bildet ble rammet av orkan høsten 2021. På bildet ser man tydelig hvordan ensaldret kulturskog av gran har blitt utsatt for stort trefall, mens de løvdominerte skogene fremdeles står. Større treslagsblanding er viktig i møte med klima- og naturkrisen.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.