Klima

Antall bilder funnet: 539

Klima

BB 12 0104 / Pulsatilla vernalis / Mogop

Mogop er en ca. 10 cm høy klokkeformet og hårete flerårig plante i samme slekt som kubjelle. Planten er først opprett og senere nikkende. Blomsten er hvit inni og fiolett på utsiden. Den trives best på tørre steder i fjellet, men kan også vokse på furumoer med sandholdig jord og kalkfuruskog. Mogop spirer og blomstrer like etter snøsmeltingen om våren og forsommeren. Bildet viser en blomstrende mogop.

SIG_8544

Skiløpere nærmer seg hytta i storm. Klimaendringer fører til mer ustabilt vær.

KA_170709_51

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

P4223062

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

BB_20160717_0562

Deler av et isfjell med sterke farger av omdannet is, som kommer til å smelte. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_160701_12

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.

BB_20160717_0587

Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

_9200106 / Lactarius rufus / Rødbrun pepperriske

Mykorrhiza trådene til en rødbrun pepperriske som har dannet mykorrhiza med en fururot. Sopproten ses som små hvite tråder rundt de brune fururøttene. Mykorrhiza har en svært viktig funksjon for å binde og lagre karbon i jorda i eldre skog.

KA_140610_2087

Et lite isfjell driver i vannet bort fra Kronebreen på Svalbard.

BB 12 0577 / Ranunculus glacialis / Issoleie

Issoleie er den høyestgående blomsterplanten i Norge, til 2370 m o.h. på Galdhøpiggen. I slikt ekstremt klima greier svært få andre planter seg. Klimaendringer truer imidlertid arten. Turgåer og Snøhetta i bakgrunnen.

bb733

Klimaendringene fører mange steder til ekstrem varme og tørke, med den følge at ferksvannskildene blir borte. Her et utørket våtmarksområde langs floden Gambia der jorda har sprukket opp. Død krabbe i forgrunnen.

SIG_5478-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her brukes gamle laftestokker som er nummerert, med etasjemose som isolasjon mellom stokkene. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

BB_20200707_0779 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

KA_140610_2175 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Raudvika hvor den får en karakteristisk rødfarge på hodet på grunn av den røde sanden som er innerst i Kongsfjorden ved Raudvika.

KA_170717_27

KA_150902_16

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_170717_43

BB 11 0293

På kalde, stille vinterdager fører ofte omfattende trafikk til helseskadelig lokal luftforurensing. Dette har sammenheng med at varm luft i høyden holder kaldluften nede i dalbunnen i sjakk, og det danner seg ett lokk som hindrer sirkulasjon. Her en buss som slipper ut eksos i en trafikkert gate i Oslo sentrum. Her eksos fra en buss i en trafikkert gate i Oslo sentrum.

P4223100

SIG_8560

Skiløpere nærmer seg hytta i storm. Klimaendringer fører til mer ustabilt vær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21290 bilder i databasen.