Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 531
Klima
5
10
15
20
25
30
50
100
Alle
KA_140610_2175 / Erignathus barbatus / Storkobbe
Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Raudvika hvor den får en karakteristisk rødfarge på hodet på grunn av den røde sanden som er innerst i Kongsfjorden ved Raudvika.
KA_190616_1
Elektrifisering av fergene er ett av flere tiltak som gjøres for å redusere co2 utslippet i transportsektoren. Her er det Fjord1 sin ferge mellom Lote og Anda i Nordfjord som ligger til kai og lader.
SIG_1540 / Rangifer tarandus tarandus / Fjellrein
Beitende villrein i snøstorm på Hardangervidda. Tangene øst på vidda er viktige vinterbeiteområder for reinen. Klimaforandringer kan gi mer snø og mer uvær som gjør vinterbeitet vanskeligere for dyra.
KA_170717_20
Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.
KA_180304_142
Regnvær på vinteren har blitt et vansligere fenomen med endrede klimaforhold. Det medfører at det legger set et islag over vegetasjonen, noe som igjen gjør maten vanskelig tilgjengelig for Svalbardreinen.
SIG_8833
Flom i vassdrag etter kraftig regn. Ekstremvær blir stadig vanligere noe som kan være resultat av klimaendringer.
KA_160701_17
En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Bildet viser et stort myrkompleks med flere palser syd for Varangerbotn. Mellom palsene er det ofte fuktige myrpartier eller små dammer der de gamle palsene har rast sammen for lenge siden.
BB_20160717_0155 / Odobenus rosmarus / Hvalross
Hvalross som ligger i vannet i Mangdalenafjorden, med isfjell i forgrunnen og Skarpeggbreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 ca. 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.
BB_20200207_0004
Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.
KA_150902_10
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.
KA_130816_3401
Monacobreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue.
BB_20220702_0057 / Eremophila alpestris / Fjellerke
Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.
BB_20201003_0001
Boreplattform er en plattform forsynt med tårn for boring etter petroleum under vann. Petroliumsutvinnig er den nest største kilden til klimagassutslipp i Norge, etter transport. Bildet viser en lagret oljeplattform i en fjord.
KA_140610_2166 / Erignathus barbatus / Storkobbe
Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene. Her er den fotografert i Raudvika hvor den får en karakteristisk rødfarge på hodet på grunn av den røde sanden som er innerst i Kongsfjorden ved Raudvika.
BB_20200116_0019
Utskifting til elektriske busser bidrar til å redusere klimagassutslippene. Elektriske busser har blitt vanlige i Oslo og flere større byer.
BB 14 0106
Store isjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.
BB_20230807_0019
Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil forårsake oversvømmelser, særlig i urbane områder med mye harde flater. Bildet viser hvilke problemer som oppstår for trafikken når en vei fyller seg med vann i forbindelse med ekstremnebør i Oslo i august 2023. Slike hendelser skader også ofte infrasruktur og bygninger.
KA_140611_3294
Drivisen nordvest for Svalbard og Spitsbergen midt i juni 2014. Pol-isen har de siste årene vært kraftig redusert på grunn av klimaendringer og en må sommerstid langt nord for å finne isfronten.
BB 14 0105
Hvithakepetrell og isfjell. Et stort isfjell har brukket løs fra isbremmene rundt Antasktis og driver rundt i sør-ishavet. Økt avsmelting av isbreene i Antarktis, som inneholder 90 % av verdens ferskvann, vil kunne føre til omfattende global oppvarming og havnivåstigning.
KA_170716_133
Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som dykker på Great Barrier Reef.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
20908
bilder i databasen.